Av Kaja Marienborg, leder av BFIs fagstyre
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol holdt 16. januar den tradisjonelle sykehustalen, hvor hun kom med sine forventninger og planer for sykehusene det kommende året. Det var gledelig å høre at regjeringen tar et godt grep om sykehussituasjonen i Nord-Norge, med tanke på akuttberedskap, bemanning og forsvarsberedskap. I fjor høst jobbet BFI hardt politisk for å synliggjøre nettopp disse sammenhengene.
Ekstra positivt er det at sykehusene i Lofoten og Narvik ble spesifikt omtalt, med forsiktige løfter om bedre bevilgninger for å kunne ruste opp beredskapen for Forsvaret og befolkningen. Jeg håper at laboratoriedriften sees i særlig sammenheng med dette. Statsråden lover bedre opprettholdelse av fødetilbud og styrking av desentralisert beredskap, både i nord og i resten av distrikts-Norge. Men laboratoriedriften står helt sentralt for at det skal la seg gjøre.
Ønske om sterk faglig utvikling
Det er også positivt at regjeringen ser at år med effektiviseringskrav må ta slutt. Helsetjenesten må kunne høste gevinsten etter flere år med effektivisering og omstilling, for å bygge videre med forutsigbarhet, trygghet og kvalitet - både for fagfolk, pasienter og pårørende.
Sterk faglig utvikling var også ett av hovedpoengene i talen. Helseministeren trakk frem at det skal legges til rette for spesialiseringsmuligheter for flere helseprofesjoner enn legene. Dette er gode nyheter, og jeg håper å se enda flere bioingeniører med spesialistgodkjenning, master og videreutdanning i årene fremover.
Kjerkol trakk dessuten frem oppgavedeling og samhandling. Her kan vi bioingeniører være med å styre vår fremtidige rolle. Vi er en liten gruppe som skal dekke større og større diagnostiske områder, samtidig som det er mangel på bioingeniører. Derfor må vi tydeliggjøre hvilke oppgaver som krever bioingeniørfaglig kompetanse og hvilke som kan gjøres av andre faggrupper - som helsesekretærer, molekylærbiologer, kjemiingeniører eller andre.
Et av satsningsområdene til BFIs fagstyre er å jobbe for flere kommunebioingeniører, samt å ha rett kompetanse på rett plass. Vi ser en økning av digital hjemmeoppfølging, selvtesting og en rivende utvikling innenfor teknologien på dette området. Da er det viktig at vi, som eneste autoriserte profesjon innen helse og teknologi, er med i samhandlingen og implementeringen av slik teknologi hos brukerne.
Fortsatt viktig med god ressursbruk
Til slutt vil jeg nevne de nye rammebetingelsene for drift av helsetjenestene. Selv om de blir bedre, må vi fortsette å se på hvilke analyser som kan fjernes, hvilke analyser som kan oppdateres og hvilke nye som bør tas i bruk. Laboratoriedrift er kostbart, og kampanjer som «Ikke stikk meg uten grunn» og «Kloke valg» kan hjelpe oss langt på veien med å lage bedre tilbud for rekvirentene, samt minimere bruken av analyser med lav diagnostisk verdi. Vi må også være behjelpelige med veiledning, opplæring og tverrfaglig samarbeid ut i klinikkene og til kommunale tjenester.
Les mer:
