Prøvetakingsstol og dårlig ergonomi

Debatt

Prøvetakingsstol og dårlig ergonomi

Dessverre har jeg inntrykk av at mange bare godtar dårlig ergonomi ved prøvetaking som et nødvendig onde. Det er på tide at vi får gjort noe med det. Aller mest av hensyn til pasientene.

Publisert

Endret

Av Sonja Skaar, bioingeniør ved Oslo universitetssykehus, Ullevål

Sommeren 2018 skrev bioingeniøren.no om nye prøvetakingsstoler med friske farger i Tromsø. Jeg har sett på bildene flere ganger og tenkt at det er positivt med litt produktutvikling på dette feltet. Fine farger er bra, men det er mye mer enn fargene som trenger oppgradering. Det meste jeg har sett eller prøvd av ulike prøvetakingsstoler er preget av dårlig ergonomi for prøvetakeren. I løpet av de førti årene jeg har vært aktiv i yrket har jeg ikke sett noe nytenking på dette området.

Viktig for både prøvetaker og pasient

Venepunksjon er presisjonsarbeid. Av omsorg for pasienten er det viktig at vi har best mulig kontroll over det vi gjør. Ergonomien kan være avgjørende for om vi treffer eller ikke eller om vi lager hematom på en som sitter litt urolig. Dessuten har ergonomien stor betydning for om prøvetakeren får plager med vondt i nakke og skuldre. Jeg har lagt merke til at de som klager mest over smerter i nakke og skuldre ofte er de samme som ikke er bevisste på ergonomi. Ofte brukes prøvetakingssett med slange for å kompensere for dårlig ergonomi. Det hadde vært mye bedre å sette seg nærmere pasienten.

Forskjellige firma, designere, produktutviklere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og markedsførere kan sikkert mye på sine felt. Men det er bioingeniører, helsesekretærer og andre prøvetakere som vet best hvor skoen trykker. Jeg ønsker alle disse på banen for å komme frem til bedre løsninger.

En godt polstret hvilestol

En perfekt prøvetakingsstol er sikkert ikke mulig å lage. Jeg har imidlertid noen klare tanker om hvilke egenskaper som er ønskelig. Det er lettest å jobbe med en pasient som sitter godt og avslappet. En godt polstret hvilestol er et godt utgangspunkt, og det er særlig viktig at setet kan tippes bakover slik at tyngdekraften er med på å stabilisere pasienten. Det er ikke tilstrekkelig å bare kunne legge ned ryggen. Det bør være mulig å ta prøvene med pasienten i nesten liggende stilling. Ofte er det dårlig plass der man skal ta prøver, så det er en fordel om stolen er så liten, lett og flyttbar som mulig. Stolen må kunne svinges rundt og helst kunne reguleres i høyden. Den må også være lett å holde ren/desinfisere.

Armbrett fungerer ikke

Stolen fra Tromsø er av en type som har vært dominerende på markedet i svært mange år. Det ser ut som om designerne har vært inspirert av gynekologstol, tannlegestol og operasjonsbord. Resultatet er ikke innbydende og er som regel ikke komfortabelt. Armbrett fungerer sikkert greit på et operasjonsbord, men på en prøvetakingsstol fungerer det ikke. Jeg har i hvert fall ikke sett noen som har fungert bra. De må ofte reguleres mellom hver pasient for å tilpasses den enkelte. Reguleringsmekanismen er vanligvis tungvint å betjene og går lett i stykker. Her om dagen prøvesatt jeg en stol der det var lettere å slenge bena opp i armbrettene, som i en gynekologstol, enn å stille dem inn til venepunksjon.

Et nødvendig onde?

Det er helt sikkert mange meninger blant prøvetakere om hvordan den perfekte pasientstolen helst skulle ha vært utformet. Dessverre har jeg inntrykk av at mange bare godtar dårlig ergonomi ved prøvetaking som et nødvendig onde. Det er på tide at vi får gjort noe med det. Aller mest av hensyn til pasientene.

Stikkord:

Arbeidsliv, Arbeidsmiljø, Blodprøvetaking