Sykehustalen 2023: Noe positivt, litt selvmotsigende og noe skuffende fra statsråden

Av KAJA MARIENBORG, leder av NITO Bioingeniørfaglig institutts fagstyre

(Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.)

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol holdt sin årlige sykehustale på St. Olavs hospital tirsdag 17. januar. I talen kommer statsråden med sine forventninger til sykehusene i det kommende året.

Teknologi, forskning, innovasjon og kompetanseutvikling, samt å beholde og rekruttere fagfolk, var hovedtemaene i talen. Samtidig presiserte Kjerkol at budsjettet er stramt og helseforetakene må gå hardt til verks for å redusere kostnadene.

En selvmotsigelse

Det er positivt at regjeringen og departementet ser på teknologi, forskning og innovasjon som et ledd i å spisse spesialisthelsetjenesten og innføre nye og kanskje bedre behandlingsformer.

Samtidig blir det selvmotsigende når statsråden først presiserer at helseforetakene skal redusere bruken av laboratorietjenester, for så å trekke frem persontilpasset medisin som et satsningsområde. Persontilpasset medisin er krevende for laboratorietjenestene og radiografi, og det krever store tverrfaglige ressurser for enkeltpasienter.

Likevel - ved bruk av diagnostisk samarbeidspartner i klinikken vil bioingeniørene kunne være med å redusere unødvendig prøvetakning og sørge for mer spisset rekvirering av laboratorietjenester i den daglige driften. Rett kompetanse på rett plass er et viktig skritt for å kunne redusere kostnader og minimere preanalytiske feil.

Sykehusene må prioritere kompetanseheving

Kjerkol pekte på forskning både som et ledd for å beholde og utvikle fagfolk, men også for å drive helsetjenesten fremover. Når statsråden i tillegg presiserer at det er viktig å dele kunnskapen, får budskapet en enda mer positiv klang. Forskning i alle ledd av helsetjenesten er viktig for å kunne implementere og kvalitetssikre ny teknologi, nye metoder, og effektivisere diagnostikk og behandling. Det gjelder også for rutinedriften av laboratorietjenestene. Kompetanseheving og kurs er viktige brikker i å være oppdatert og følge med på hva som skjer.

Jeg håper at helseforetakene erkjenner viktigheten av å sende sine fagfolk på nettopp kurs og konferanser. For som statsråden nevnte, kompetanseheving er viktig for å beholde fagfolkene og disse fagfolkene er vår viktigste ressurs.

Bioingeniørene må prioriteres nå – ikke senere

Det er synd at ordet bioingeniør nok engang ble utelatt fra talen. Det er skuffende, når vi er en av hovedprofesjonene som må engasjeres når overforbruk av laboratorietjenestene skal reduseres og ny teknologi implementeres.

Vi bioingeniører vet allerede at vi er for få. Vi har lav rekruttering og høy andel som pensjoneres. Med en utdanning og drift som er svært ressurskrevende, er det avgjørende at man ikke venter for lenge med tiltak for å løfte bioingeniørene - slik at man unngår å bli hengende så langt etter at det blir vanskelig å snu trenden.

Kjerkol trakk også frem rapporten til Helsepersonellkommisjonen, som legges frem i begynnelsen av februar. NITO fikk nylig presentere løsninger og satsningsområder i et møte med statssekretær Karl Kristian Bekeng helse- og omsorgsdepartementet. Innspill som nettopp støttet opp under flere av poengene i dagens sykehustale, og som inkluderte bioingeniørene.