Yrkestittelen bør være bioanalytiker eller biomedisinsk analytiker

En yrkestittel kan være så mangt, men den bør i størst mulig grad gjenspeile det yrkesutøvelsen går ut på. Gjør tittelen bioingeniør det?

Da vår nåværende yrkestittel ble offisielt godkjent av Kongen i Statsråd 28. februar 1987, altså for 30 år siden, var vi stolte og glade. Det hadde vært lange diskusjoner blant personer som arbeidet innen laboratoriemedisin i lengre tid, samt diverse debattinnlegg i ulike tidsskrifter og aviser. Betegnelsen bioingeniør var resultat av en landsomfattende navnekonkurranse. Debatten hadde sitt utspring i at flere forbund og interessegrupper som organiserte medisinsk laboratoriepersonell skulle forenes i ett forbund, og man mente derfor at man burde ha en felles yrkestittel.

Grunnlaget for tittelen er endret

Både yrkesutdannelsen og utdanningssystemet er endret de siste 30 årene, mye av grunnlaget for yrkestittelen er også endret. Da nåværende yrkestittel ble innført ble ikke bioingeniørutdanning vurdert til å være en høyere utdannelse på linje med for eksempel cand. mag. på universitetet, og bioingeniører som ønsket å ta hovedfag (analogen til dagens mastergrad) ved norske universiteter, måtte først bygge på sin grunnutdannelse med ett - to års fulltidsstudier i naturvitenskapelige emner. I dag er fire av landets syv utdanningssteder for bioingeniører knyttet til universiteter. Om dette sier mer om dagens system for høyere utdanning enn innholdet i bioingeniørutdanningen, skal være usagt

I følge Rammeplan for bioingeniører (fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005) heter det blant annet at «Sentralt i utøvelsen av yrket er innsamling, bearbeiding og analyse av humanbiologisk prøvemateriale. I yrkesutøvelsen integreres medisinske, tekniske og metodiske kunnskaper og ferdigheter i bioingeniørfaglige arbeidsmåter. Det analytiske arbeidet bioingeniørene utfører henger nøye sammen med en medisinsk forståelse». Her bruker departementet ordet analyse to ganger i omtalen av sluttkompetansen til nyutdannede bioingeniører.

Reflekterer tittelen bioingeniør formålet med studiet og yrkesutøvelsen, slik rammeplanen beskriver? Reflekterer den dagens arbeidssituasjon for de aller fleste bioingeniører? Hva med de nye retningslinjene for blant annet læringsutbyttebeskrivelse som er ventet fra i 2020? Vil tittelen bioingeniør automatisk assosieres med dem?

Bologna-prosessen

De fleste europeiske land har de senere år endret både yrkestittel og navn på utdanningsprogrammene som fører frem til kvalifikasjonen bioingeniør. Dette i tråd med endret struktur for høyere utdanning (Bologna-prosessen) og endrede arbeids- og ansvarsoppgaver for bioingeniører i hele Europa. Mange land og universiteter tilbyr bachelorprogram i «biomedical science» eller «biomedical laboratory science», studier som kan kvalifisere for autorisasjon som biomedisinsk analytiker (som for eksempel i Sverige og Finland) eller bioanalytiker (som i Danmark og på Island).

Hvis Norge skal følge trendene i resten av Norden og Europa, burde vi endre både yrkestittel og navn på bachelorprogrammet som kvalifiserer for autorisasjon. Yrkestittelen burde være bioanalytiker eller biomedisinsk analytiker – kanskje siste alternativ er mest dekkende da denne betegnelsen får med det medisinske aspektet også. Og studieprogrammet burde hete bachelorstudium i bio(medisinsk) analyse og gi kvalifikasjonen bachelorgrad i biomedisinsk analyse. Da ville man harmonisere betegnelsen til de andre bachelorstudiene i helsefagene, som for eksempel bachelor i sykepleie, farmasi, fysioterapi, ortopedi etc. Dagens betegnelse, «Bachelorgrad i bioingeniørfag», faller ikke naturlig inn i helheten og er lite dekkende.

I utakt med resten av Norden

For å videreføre sammenligningen med Norden forøvrig, så vektlegges det analytiske aspektet i både selve utdanningen og i beskrivelsen av yrkesutøvelsen. Det analytiske aspektet kommer ikke godt frem i vår ingeniørbetegnelse. Ved å inkludere termen «analytiker» i yrkestittelen, vil man i større grad reflektere det faktum at bioingeniører er en autonom yrkesgruppe med selvstendig ansvar knyttet opp mot analyse av biologisk materiale i videste forstand.

Et annet poeng er den misforståtte, men likevel utbredte, oversettelsen av bioingeniør til «bioengineer» på engelsk. En “bioengineer” er, i følge IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers i New York), en person som beskjeftiger seg med “biomedical engineering; an area of life sciences that combines engineering techniques with biology to develop medical devices” (1). Dette er noe ganske annet enn det de fleste bioingeniører beskjeftiger seg med til daglig.

I og med at hele det europeiske utdannings- og akademiske gradssystemet ble omgjort på 2000-tallet og bachelor-, master- og PhD-grader ble standardisert etter retningslinjer gitt av Bolognaerklæringen, ble også flere yrkestitler endret. De øvrige nordiske landene tok altså konsekvensen av disse endringene, og man innså at den tidligere yrkestittelen ikke gjenspeilet dagens yrkesutførelse og kompetansekrav.

Hva mener «mannen i gata»?

Vi gjorde en liten spørreundersøkelse blant «mannen i gata» for å teste kjennskap til ordet og tittelen «bioingeniør» og hva som forbindes med den. Vi tenkte jo, at etter 30 år var dette et godt innarbeidet begrep i befolkningen, men der tok vi feil. Bare cirka 30 prosent av de vi spurte på gaten (kvinner, menn, unge og gamle uten tilknytning til helsevesenet, til sammen 40 mennesker), kjente til yrkesbetegnelsen bioingeniør, mens under 15 prosent av dem kunne si noe annet om bioingeniører enn «er det ikke de som tar blodprøver?».

På spørsmål om hvor bioingeniører stort sett jobber (altså blant de som kjente til betegnelsen), hadde bare halvparten noen formening om at bioingeniører tilhører gruppen helsepersonell. Og det var faktisk ingeniørdelen av yrkestittelen som gjorde dem usikre på om dette hadde noe med helse å gjøre.

Vi spurte også kolleger på Helsevitenskapelig fakultet på høgskolen i Oslo og Akershus om deres kjennskap til bioingeniører. Alle hadde hørt om bioingeniører, noen kjente til og med en bioingeniør, men under halvparten kunne si noe mer om hva yrkesutøvelsen går ut på, enn at «driver ikke de med blodprøver og analyser og sånn?». Sammenhengen mellom «blodprøver og analyser og sånn» og legenes beslutningsgrunnlag for behandling og diagnostikk, var temmelig fraværende. Disse kollegene hadde i alle fall et inntrykk av at «analyser og sånn» har noe med yrkesutøvelsen vår å gjøre.

Kanskje yrkestittelen skulle gjenspeile det faktum at vi faktiske har noe med «analyser og sånn» å gjøre? Kanskje vi rett og slett skulle bli biomedisinske analytikere?