Den neste helsekrisen kan bli digital

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)

DET ER SANNSYNLIG at norske helseforetak vil oppleve omfattende og langvarige IKT-bortfall. Helsetilsynet skriver dette i rapporten Forsvarlig pasientbehandling uten IKT?, hvor tilsynet har kartlagt 17 norske sykehus. Helsevesenet er stadig mer avhengig av datasystemer. Men det ser ikke ut til at sykehusene har tatt ordentlig innover seg faren for å miste IKT-funksjonene sine over tid. Helsetilsynets rapport viser at konsekvensene av langvarig IKT-bortfall ikke er tilstrekkelig analysert.

STOPP OPP LITT og tenk tanken helt ut. Hva om datasystemene på sykehuset går ned? Ikke et kort avbrudd, men langvarig stans. Veldig langvarig. Hva skjer da med prøvelogistikken, analysene, operasjonene og pasientene? Hvor lenge kan man drive et sykehus uten IKT før det får alvorlige konsekvenser?

EVNEN OG VILJEN til å gjennomføre dataangrep mot viktige samfunnsfunksjoner finnes der ute – både blant kriminelle og blant utenlandske etterretningstjenester. Formålet kan være spionasje, pengeutpressing eller ren sabotasje. Ulike sikkerhetsmyndigheter har gjentatte ganger pekt på trusselen som datainnbrudd og såkalte løsepengevirus representerer. Både Riksrevisjonen og Helsetilsynet har funnet sårbarhet hos sykehusene, og det har de siste årene vært flere angrep mot helsetjenester rundt om i verden.

EN DIGITAL HELSEKRISE er rett og slett en varslet krise. Det er ikke lenge siden forrige varslede krise – pandemien – ble en realitet. Da Koronakommisjonen gjorde opp status, ble konklusjonen at Norge ikke var forberedt. Vi har - så langt - likevel landet på beina, sammenlignet med de fleste andre land. Men det holder ikke å satse på at «det ordner seg», også i neste krise.

DET ER INGEN TID å miste i arbeidet med å skjerpe planer og beredskap. Når en digital krise treffer helsevesenet, må alle være så forberedt som det er mulig å bli.