Det er det vi viser og gjør som former arbeidsmiljøet

Da jeg fikk spørsmål om å stille til valg i yrkesetisk råd, lette jeg frem alt jeg kunne finne om rådet. Så leste jeg de ni punktene i BFIs yrkesetiske retningslinjer, virkelig leste dem. På en måte er retningslinjene rimelig enkle. De fungerer på de fleste områdene i et moderne samfunn, og derfor fordyper vi oss ikke i dem. Samtidig kan vi bruke disse setningene som utgangspunkt for å reflektere over vår hverdag som yrkesutøvere og kollegaer. For eksempel retningslinje sju:

«Bioingeniøren viser respekt for og ivaretar sine kollegaer»

Denne er en av mine favoritter blant retningslinjene, fordi den er formulert som noe en gjør, og ikke noe en tenker eller kjenner. Hva betyr retningslinje nummer sju? For min del tenker jeg at uansett om du ikke kjenner respekt for en kollega så klarer du å vise respekt. Uansett om du er stresset og opptatt av jobben, så klarer du å ta vare på dine kollegaer. Du kan hilse i korridoren, gi ros, gi litt mer albuerom når du ser at det trengs - og du kan la være å bruke hersketeknikker* hvis en kollega irriterer deg. Dette blir ekstra viktig når du tar imot nye kollegaer. Det er du som kan arbeidsplassen, du og dine kolleger danner miljøet for den nye.

Uansett hva vi sier til den nye kollegaen om akseptert atferd, er det hva vi viser som danner miljøet.

Vi viser at her svarer vi på faglige spørsmål uten å få noen til å kjenne seg dum, holder solidarisk på lunsjpauseperioden og lytter på ideer uansett om de kommer fra en fagansvarlig eller fra en nybegynner. Vi viser at vi ikke ler av rasistiske vitser eller baksnakker hverandre.

Hva om dette ikke er tilfelle på din arbeidsplass?

Jeg mener at det er ok å reagere, å være uenig og bli sint. Det kan til og med være ok å havne i konflikt. Men kan du gjøre det samtidig som du bevarer en respektfull holdning, i kampens hete, selv om du ikke føler overveldende respekt for motparten? Det går faktisk an. Og om det er hva vi viser som former miljøet, er det svært viktig at vi gjør akkurat det, at vi reagerer. For om jeg tar smellen, om jeg blir utsatt for rasistiske vitser, om jeg bare ler når jeg får sarkastiske kommentarer om min stygge sveis - eller om jeg lar noen henge meg ut foran andre uten å reagere, så viser jeg nye kollegaer hvilket miljø de har havnet i; et miljø hvor de kan forvente lite respekt, et miljø der vi ikke tar vare på hverandre.

Da kan det være fint å ta frem nummer sju og huske at det ikke bare handler om meg eller deg, men hva vi klarer å formidle til nye kollegaer ved vår atferd. Å vise nye kollegaer at jeg ikke aksepterer å bli hengt ut foran dem, er også en måte å bli ivaretatt på.

*Hersketeknikkene: Identifisert og formulert av professor i sosialpsykologi ved UiO, Berit Ås, i 1979, og anerkjent over hele verden. De er: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør (dobbeltstraffing) og påføring av skyld og skam.