Det er en tid for alt

Av MONA PEDERSEN UNNERUD, leder for BFIs yrkesetiske råd

Det har gått ni år siden jeg møtte opp på mitt første møte i Yrkesetisk råd (YER). Spent og usikker. Hva kunne jeg bidra med? Tanker, synspunkter og meninger om livets små og store spørsmål? Jeg absorberte de andres erfaringer, lyttet og lærte, mente og tok standpunkt, ble utfordret og satt på prøve.

I løpet av denne tiden har det vært utallige samtaler og diskusjoner rundt etiske dilemmaer, høringer, foredrag og etikkinnlegg. En spennende arena for å bistå bioingeniører der de er, midt i den krevende hverdagen vi befinner oss i.

Etikk i usikre tider

Det kan for eksempel være at det fyker noen tanker gjennom hodet på den aktuelle faren, når det plutselig ringer på døra en vakker vårdag 2023. Til neste år vil det nemlig være mulig for de barna som ble unnfanget med sæddonasjon i 2005 å få vite sitt biologiske opphav. De har blitt myndige. Denne aldersgrensen ble i 2020 endret til 15 år, så det er flere som bør grue-glede seg de neste årene. Barna som ble unnfanget på denne måten før 2005, vil ikke få samme mulighet. De mangler juridisk rett på grunn av anonym sæddonasjon. Eneste muligheten til å finne ut av sitt opphav, er om det opprettes et frivillig norsk register. I tillegg kan de lete i kommersielle slektsdatabaser.

Vi har vært gjennom en lang periode med covid, smitteregime og vaksinasjon. Etikken ble brukt i møte med alle utfordringene vi stod ovenfor. Prioritering av pasienter i et worst case scenario og vaksinerekkefølge. Hytteeiere og sydenturister måtte holde seg hjemme. Munnbind ble påbudt. Vi opplevde steile fronter mellom eksperter og motstandere.

Denne høsten har kvinnehelse og ordets betydning blitt diskutert i det offentlige rom. Er det etisk riktig å fylle opp lepper og kinnben med injeksjoner og operere uten medisinsk grunn i tider med mangel på helsepersonell og økende antibiotikaresistens? Det private klinikker tilbyr og tjener penger på, vil dessuten oppta plasser i det offentlige helsevesenet dersom komplikasjoner oppstår i etterkant.

Det har ellers vært, og er fortsatt, svært usikre tider. Velferden og tryggheten vår settes på prøve. Det er krig i Europa, vi støtter med våpen og atomfaren er overhengende. Vi mennesker settes på prøve. Noe splitter oss, mens andre ting forener oss.

DNA på avveie

Den teknologiske utviklingen går fort og DNA-tester tas som aldri før. Det er viktig at de firmaene som mottar disse prøvene også forvalter dem på best mulig måte. Flere av de private NIPT-testene, som ble tillatt i 2020, blir analysert i USA og Kina. Vi er avhengige av å stole på de som håndterer prøvene våre, samtidig leser svært få av oss det med liten skrift i samtykkeskjemaene. Men hva skjer egentlig med prøvene i etterkant?

Et av verdens ledende selskap innen gensekvensering, er kinesiske BGI Group. Dette firma har ved flere anledninger samarbeidet med den kinesiske hæren og det er bekymring for at deres omfattende samling av genetiske data kan gi Kina fordeler innenfor legemiddelindustrien og utvikling av biologiske våpen (Genialt – Tidsskrift fra Bioteknologirådet 3-2022). Et tankekors når man ikke helt vet hva potensialet for DNA-materialet er i fremtiden.

YER blir ikke arbeidsledig

Den teknologiske utviklingen vil fortsatt ha stor betydning for enkeltindividet og helsevesenet fremover. Økonomiske prioriteringer kommer vi ikke unna, ei heller rekkefølgen på de ulike prioriteringene. Enkeltindividets rett versus fellesskapets beste? Hvordan kan vi løse noe på best mulig måte for flest mulig? Det er etikkens hovedspørsmål.

Det vil være mye spennende å følge med på videre og ta tak i for et nytt YER. En viktig oppgave blir å skolere sine medlemmer, slik at de kan håndtere de mange hverdagsdilemmaene de vil komme borti.

Jeg vil takke for tilliten alle disse årene, hvorav de siste seks som leder i YER. Det har vært spennende og begivenhetsrike år, med nye bekjentskaper og innholdsrike møter. Lykke til med alle oppgaver til et nytt YER!