Debatt
Det er ikke uproblematisk å bruke studentenes eget blod i undervisning
Analysering av studentenes eget prøvemateriale i undervisningsøyemed er vanlig praksis ved bioingeniørutdanningene. Praksisen forsvares med at det gjør tilgangen til prøvemateriale enklere og at det er frivillig å analysere sitt eget prøvemateriale. Et annet argument er at studentene blir mer engasjert ved å analysere sitt eget blod.
Av RUNA MARIE GRIMHOLT, universitetslektor ved Bioingeniørutdanningen, OsloMet – storbyuniversitetet og forsker ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo Universitetssykehus
Jeg underviser i hematologi og medisinsk biokjemi ved bioingeniørutdanningen ved OsloMet. I disse emnene har vi valgt å kun analysere reelle pasientprøver som vi henter fra sykehusene. Det er flere grunner til det. Som en del av den praktiske undervisningen i hematologi benyttes moderne hematologiinstrumenter som gir full hematologisk status. I tillegg til den praktiske bruken av instrumentene, lærer studentene også hvordan man skal tolke ulike resultater, og dessuten å knytte dem opp mot sykdomstilstander som rammer blodcellene. Studentene lager og vurderer også blodutstryk. Begge øvelsene kan gi inngående informasjon om både hematologiske- og andre tilstander. Også i medisinsk biokjemi analyseres en rekke komponenter på automatiske analyseinstrumenter som genererer reelle resultater.
Sensitive opplysninger
Så hva om det dukker opp et resultat med høye triglyserider, eller en hematologisk status som tyder på thalassemi? Eller i verste fall en akutt leukemi? Analyseresultater er sensitive opplysninger. Flere studenter samarbeider ofte rundt samme instrument og diskuterer livlig resultatene som dukker opp. Hvis studentene skulle analysert sitt eget blod, ville det vært vanskelig å ikke dele eventuelle patologiske resultater med resten av gruppen. Og hvilken forutsetning har vi som lærere til å formidle slike resultater? Det er ikke en del av vår utdanning, ei heller en del av arbeidsoppgavene til bioingeniører ute i de medisinske laboratoriene.
Oftest er resultatene normale
En løsning kunne være å anonymisere prøvene slik at studentene fikk et tilfeldig utvalg av prøver. Jeg tror likevel det ville skape uroligheter og spekulasjoner blant studentene hvis det dukket opp et patologisk prøvesvar. Og hvordan skulle vi fulgt opp et eventuelt unormalt prøvesvar, som åpenbart burde følges opp av lege? Som lærer blir vi da stående i et etisk dilemma.
Heldigvis havner vi sjelden i en situasjon hvor vi oppdager sykdom eller tilstander som gir rom for bekymring hos studentene. I de fleste tilfellene er alle prøveresultatene «normale». Det er i seg selv et argument for å ikke analysere studentenes blod; det er sjelden utfordringer når det kommer til vurdering av prøvemateriale eller resultater. Nettopp det er jo viktig å lære som bioingeniørstudent.
Så hvorfor risikere å sette oss selv og studentene i en vanskelig situasjon når vi ikke må?
I hematologi og medisinsk biokjemi får studentene nå bryne seg på prøver med ulike former for interferens og avvikende resultater. Jeg er klar over at analysering av pasientblod kan innebære en smitterisiko for studentene, men det kan også gjelde studentenes egne prøver. Vi legger stor vekt på å lære studentene hvordan de skal håndtere biologisk materiale i laboratoriet.
Vi må engasjere på annet vis
Jeg vet at studentene lar seg engasjere av å analysere sitt eget blod, men jeg synes ikke det er argument godt nok til å videreføre denne praksisen. Da må vi som pedagoger heller gjøre vårt ytterste for å engasjere på annet vis. Og som bioingeniører skal vi la oss engasjere av å analysere andres prøvemateriale, ikke vårt eget. Vi skal yte maksimalt for at pasientene skal få riktige svar på sine prøver til rett tid. Så hvorfor risikere å sette oss selv og studentene i en vanskelig situasjon når vi ikke må?
Ingen retningslinjer
Jeg har vært i kontakt med både Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Bioteknologirådet og Yrkesetisk råd i BFI. Alle synes det er en interessant problemstilling, men ingen kan vise til retningslinjer knyttet til dette. Det eneste jeg kan oppdrive av retningslinjer er et svar fra Helsedirektoratet på en forespørsel fra BFI, datert 11.04.2012, om bruk at biologisk materiale i studentundervisning. Konklusjonen der er at humant biologisk materiale fra diagnostiske biobanker kan benyttes i undervisning uten nytt samtykke fra giver, forutsatt at materialet er anonymisert, og at det er klart at aktiviteten ikke er å betrakte som forskning.
Men det er ikke ensbetydende med at det er greit å bruke studentenes blod!