Er det mulig å lage en menneskelig hjerne?

I disse årene har vi møtt mange bioingeniører på ulike laboratorier over hele landet, både gjennom etikkspalten - og ansikt til ansikt, når vi har veiledet innenfor etisk refleksjon. Vårt inntrykk er at bioingeniørene som yrkesgruppe stadig er engasjert og interessert i stoff som omhandler etikk. Vi er stolte av at etikk har vært tema for Bioingeniørdagen 2013 og at det videreføres i 2014. Nå er vi i gang med en ny treårsperiode og rådet består av fem medlemmer i denne perioden, en økning på 25 prosent! Vi gleder oss til å ta fatt på nye oppgaver, som blant annet innebærer å skrive i Bioingeniøren.

Tidenes største

I etikk-spalten har vi mulighet til å rette oppmerksomheten mot mange temaer. Med jevne mellomrom skriver vi om ulike forskningsprosjekt der etiske dilemmaer blir presentert. The Human Brain Project, er et slikt prosjekt. Det er tidenes største medisinske forskningsprosjekt; USA og EU har gått sammen om å bevilge totalt 6 milliarder kroner i løpet av ti år. Målet er å lage en datamodell av en menneskelig hjerne. Det 1,36 kilo tunge organet skal kartlegges (1,36 kilo er gjennomsnittsvekten for en menneskelig hjerne. Red. anm.). Enkelte forskere påstår at vi ikke vet mer om hjernen enn det man visste for 2 500 år siden. Vi har for eksempel ingen forklaring på hva bevisstheten er eller hvorledes store grupper av hjerneceller påvirker konkrete funksjoner. Avanserte skanneundersøkelser registrerer blodgjennomstrømning og tetthet i hjernevevet, men hjernens ulike signalveier vet vi lite om.

Tredimensjonal datahjerne

I The Human Genome project ble det sekvensert to - tre meter DNA, et kjempeprosjekt som i ettertid ikke har innfridd de store forventningene. The Human Brain Project skal, til sammenligning, kartlegge og simulere tre millioner kilometer med utløpere og nervetråder.Målet er å skape en tredimensjonal datahjerne, et slags atlas som gjør det mulig å navigere rundt i hjernen. For en ekspert med dagens verktøy vil det ta 50 timer å kartlegge ett nevron. Den menneskelige hjernen har 100 milliarder nevroner! Forskere over hele verden har gått sammen om det meste ambisiøse medisinske forskningsprosjektet som noen gang har eksistert.

Et omdiskutert flaggskip

Enkelte forskere kaller det et ran av offentlige midler. De mener at pengene kunne vært anvendt på mer matnyttig forskning. De argeste motstanderne viser til tidligere president Nixons store satsningsområde i 1970, «War on Cancer». Milliarder ble brukt, men krigen ble ikke vunnet, kreft er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene. Det blir også hevdet at The Human Brain Project er for vagt formulert og at det mangler en felles plattform og en hypotese. Mengder av data blir produsert på feil grunnlag og alt for mange er involvert, påstår andre. Noen mener til og med at det er skummelt å rekonstruere den menneskelige hjernen. Hva om det blir skapt en hjerne som er smartere enn vår? En simulert hjerne vil jo ikke ha noen plassbegrensning.

Bedre medisiner

Et av målene med prosjektet er å skape en såpass bra datamodell at den kan forutsi virkningen av ulike medikamenter. Dyreforsøk har vært mye brukt innenfor hjerneforskning, men forskjellen mellom menneske og dyr er såpass stor at sammenligninger aldri har kunnet gi et godt svar på hvorledes den menneskelige hjerne reagerer på et legemiddel. Den eneste muligheten har derfor vært å teste ut nye medikamenter på mennesker, en prosess som av åpenbare grunner tar lang tid og krever høy grad av sikkerhet. Det tar mange år før en ny medisin kan tas i bruk. Et av målene for The Human Brain Project er å forutsi signalveier og påvirkningen som medikamenter har på oss. Dersom forskerne får til å konstruere en optimal hjerne, blir det mulig å teste ut nye legemidler på et par måneder. Farmasøytisk industri vil da, på svært kort tid, kunne utvikle nye og viktige medisiner til forhåpentligvis mye lavere kostnader enn i dag. Befolkningen i fattige land vil kunne dra nytte av billigere legemidler, noe som igjen kan bedre den globale folkehelsen. Når mer informasjon blir satt sammen på en annen måte en tidligere, kan vi få et bedre utgangspunkt for en raskere og forhåpentligvis bedre utvikling innenfor både teknologi og helse. Om disse målene blir oppnådd, vil bare fremtiden vise. Uansett; følg med på tidenes største forskningsprosjekt. Det kan bli svært spennende!