Et vanskelig regnestykke

Av HILDE HEGSETH, medlem av BFIs fagstyre

I tillegg vokser behovet for helsehjelp når det blir flere eldre i Norge, kostnadene øker og bevilgningene fra staten strammes inn. Det blir tøffe tider.

Til tross for utfordringene skal vi gi god og trygg helsehjelp til dem som trenger det. Kvaliteten på arbeidet vi gjør skal opprettholdes, og vi skal fortsatt drive med forskning og utvikling. Hvordan skal vi få dette regnestykket til å gå opp?

Helseministeren påpekte i sykehustalen at vi må redusere bruken av laboratorieanalyser, og her kan vi nok ha noe å hente i det totale regnestykket. Når det er færre hender i arbeid, må det bli færre oppgaver. Vi må også som profesjon tenke på hvordan vi bruker vår kompetanse best. Å satse på bioingeniører som diagnostiske samarbeidspartnere har vist seg å være en metode som hjelper på bunnlinjen.

Pasienten er med på laget

Et annet tiltak kan være å se på om noe av det som gjøres på laboratoriene i dag kan utføres hjemme hos pasienten, enten av pasienten selv eller med hjelp fra godt opplært personell.

I Bioingeniøren 1/23 kunne vi lese om flere interessante og framtidsrettede prosjekter som blant annet omfatter hjemmemåling. I Østfold har de prosjektet Hjemmelab og i Vestre Viken satses det på digitale sykehustjenester.

Bioingeniører må involvere seg i slike prosjekter for å sikre god nok kvalitet på analysearbeidet som gjøres.

Opplæringsprogrammet «Egenkontroll av antikoagulasjonsbehandling», som gjennomføres blant annet av bioingeniører i Noklus, er et annet eksempel. Her får pasientene opplæring i måling av PT-INR, resultatvurdering og dosering av sin egen medisin. Dermed kan de stort sett ta hånd om behandlingen selv. Flere studier har vist at dette er en suksess. Egenmålerne ligger oftere i terapeutisk område enn de som måler PT-INR hos fastlegen. Arbeidsbelastningen på helsevesenet blir lettere - og det er samfunnsøkonomisk gunstig fordi pasienten slipper å ta seg fri fra jobb for å reise til legekontoret. Bioingeniører ved St. Olavs hospital er involvert i et liknende program.

Flere slike prosjekter vil kunne bidra til å avlaste laboratoriene. Bioingeniørene må samarbeide med kliniske avdelinger og andre rekvirenter og undersøke hvilke behov og muligheter som finnes. I noen tilfeller vil vi trenge ny teknologi, og da er det viktig at det finnes bioingeniører som kan være med å utvikle den.

Bioingeniørene må dele sin kompetanse

Bioingeniørene må ikke være så skeptiske til om teknologien holder mål, eller om andre kan utføre deler av laboratoriearbeidet like godt som oss. Vi sitter på helt nødvendig kompetanse innen både helsefag, teknologi og kvalitetssikring, som vi må videreformidle til andre - slik at de kan utføre noen av oppgavene vi har hatt. Vi blir ikke overflødige, for vi skal være med på å sikre at kvaliteten på laboratoriearbeidet som gjøres pasientnært, eller av pasienten selv, er god nok.

BFIs brosjyre «Pasientnær analysering» fra 2018, har en fin beskrivelse av hvilke kriterier som bør være på plass for å sikre god kvalitet på pasientnære analyser og selvtesting. Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering (SKUP) kan også bidra til at kvaliteten på pasientnær analysering og hjemmemåling blir god. SKUP vurderer både analysekvalitet og brukervennlighet på utstyret, og de bør få offentlig tilskudd til å teste ut mer pasientnært utstyr.

Prøveresultater du kan stole på

Den 15. april skal vi feire den internasjonale bioingeniørdagen. Slagordet for Bioingeniørdagen 2023 og 2024 er Bioingeniøren – sikrer prøveresultater du kan stole på. La slagordet få bli med oss inn i framtida og inn i pasientenes hjem, slik at bioingeniørene kan sørge for god kvalitet på analysearbeidet som gjøres der også.