Et yrke for fremtiden

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens syn på en aktuell sak.)

UNGDOMMEN HAR FÅTT med seg budskapet fra politikerne – Norge trenger helsepersonell. Slik kan man tolke søkertallene fra årets opptak til høyere utdanning. Bioingeniørutdanning og sykepleierutdanning har ti prosent flere førstevalgssøkere enn i fjor. Fysioterapi har en økning på femten prosent og medisin seks prosent. Totalt er det nesten seks prosent flere som har en helseutdanning som sitt førstevalg i 2024 enn i 2023.

FERSKE UNDERSØKELSER av ungdommers holdninger viser at de på kort tid er blitt mye mer opptatt av å skaffe seg en sikker jobb enn før. De vil også gjerne tjene godt, men aller viktigst – unngå å utdanne seg til arbeidsledighet. Dette er en naturlig reaksjon på en urolig verden, med et nyhetsbilde preget av krig og inflasjon. Og for en helsetjeneste som skriker etter fagfolk, er det godt nytt at fremtidens arbeidstakere prioriterer trygghet og stabilitet når de velger utdanning.

RIKTIGNOK KAN MANGE helsefag komme til kort hos de ungdommene som har høyest mulig lønn som sin øverste prioritet. Men når det gjelder jobbtrygghet scorer helsesektoren høyt, og bioingeniør er trolig en skikkelig innertier.

For 10-15 år siden hevdet enkelte at bioingeniører nærmest ville bli overflødige i fremtidens automatiserte laboratorier. Den spådommen er gjort grundig til skamme. I stedet skaper den medisinske og teknologiske utviklingen nye oppgaver og muligheter for yrkesgruppen. Helsetjenesten er heller ikke den eneste karriereveien, bioingeniører er ettertraktede også hos andre arbeidsgivere.

POSITIVE SØKERTALL til tross, det finnes et skår i gleden for alle som ønsker å få flere menn inn i bioingeniøryrket. I noen få år var det rundt 27 prosent mannlige førstevalgssøkere til bioingeniørutdanning. Så snudde trenden, og i år er andelen menn nede på 19,6 prosent. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet lever fortsatt i beste velgående.