Etiske nyttårsforsetter

Av MONA PEDERSEN UNNERUD, leder yrkesetisk råd

Vi har kommet halvveis inn i årets første måned, og som alltid har mange av oss lovet å trene mer, spise mindre godteri, besøke noen oftere, lese flere bøker eller legge oss tidligere. Hvordan det går med disse forsettene vil tiden vise etter hvert som vinter går mot vår.

Uansett er det ikke feil å ønske endringer i livet sitt, dersom du tror livskvaliteten din vil bli bedre. Overgangen til et nytt år er liksom det perfekte tidspunktet for å kutte ut uvaner eller å etablere nye vaner. Alt som var i fjor kan vi på en måte legge bak oss, og klisjeen om et nytt år «med blanke ark» ligger foran oss. Intensjonen er god, men sjelden langvarig.

Helstøpt

Jeg har lyst til å utfordre dere på noen punkter, som filosof Einar Øverenget har presentert i en av bøkene sine. Boka «Helstøpt» tar for seg hvordan etikk er en naturlig del av hverdagen din, både for deg som privatperson, men også i ditt daglige virke i profesjonen din. Hver eneste dag står du i forskjellige valgsituasjoner. Noen går helt automatisk, andre må du tenke grundigere gjennom. I bunn og grunn er det dine verdier og muligheter som gjør at du velger det ene fremfor det andre. Hvor ofte stopper du opp og tenker på handlingsalternativene dine? Hvordan begrunner du valgene dine? Begrunner du dem med de «fire røde flagg»? I så fall bør du være på vakt.

Fire røde flagg

Det første flagget er «det er lov». Selv om noe er lov, betyr det ikke nødvendigvis at det er så lurt å gjøre det. Det er ytringsfrihet i landet vårt og bokbål forekommer sjeldent, men når det først skjer blir det mye styr. Det samme gjelder utroskap. Det er ikke forbudt med lov, men ofte blir det veldig ugreit. Hvis du har en utagerende pasient eller et livredd barn på poliklinikken, og du vet at du har loven på din side, så kan det likevel være etisk utfordrende å stå i det.

Det andre flagget er «det føles rett». Gang på gang har historien vist at man ikke bør styre sine valg basert på bare følelser. Det kan være en dårlig rettesnor og gjøre at vi vurderer helt feil. Det kan være smart å ta med fornuften også. Hvor ofte hører vi ikke i reklamer at «vi fortjener det»? Ja, gjør vi egentlig det? Er det noe vi trenger, eller kan vi klare oss uten?

Det tredje flagget er «jeg har alltid gjort det». Det er en begrunnelse som selvsagt føles veldig trygg og god. Rutiner er bra og skaper trygghet i ulike situasjoner. Rutiner kan også gjøre deg blind og litt fastgrodd, slik at vekst og forbedring umuliggjøres.

Det fjerde, og siste, flagget er at «alle andre gjør det». Dette kan skape en fellesskapsfølelse og gi deg tilhørighet, men en handling er ikke mer akseptabel om flere gjør det. Bare tenk på alle barn som har prøvd seg med at «alle andre får lov» ovenfor sine foreldre. Det er heller ikke innafor å kjøre for fort, selv om «nesten alle gjør det».

Fremtidens utfordringer

Det er klokt å ta med seg disse tankene inn i det nye året. På jobben kan dette være en slags rettesnor i møte med pasienter, firmaer, kollegaer og ledere. I samfunnet vil vi møte nye utfordringer og teknologiske muligheter. Det vil bli flere diskusjoner og vanskelige prioriteringer. Midt oppi dette må etikken ivaretas, for igjen å ivareta enkeltmennesket.

Jeg føler meg privilegert som fikk ta gjenvalg som leder for yrkesetisk råd (YER) og for tilliten jeg er vist. Det har vært en fryd å lede rådet som nå har gått av, og de siste tre årene har vi holdt kurs og foredrag på ulike arrangementer. Jeg ser frem til å bli kjent med det nye rådet, som skal møtes for første gang i slutten av januar, og håper å fortsette med noe av det gode arbeidet YER allerede har startet på. Samtidig skal vi lufte nye ideer og tanker og bruke dem til det beste for bioingeniørkollegaer over hele landet. Vi kan jo ikke «gro fast» i det «vi alltid har gjort»!

Med ønske om et riktig godt nytt etisk år for dere alle!