Forny etikkundervisningen!

Gjesteforfatter Anne Synnøve Røsvik, førsteamanuensis ved bioingeniørutdanninga, Høgskolen i Ålesund

Jeg synes dette er betimelige spørsmål, forproblemet med etikkundervisningen er nettopp å få studentene interesserte og få engasjementet opp, samt å relatere etikkfaget til yrket vårt. Det handler om «å treffe» realfagstudenter som i utgangspunktet ikke er glødende interesserte i samfunnsfag.

Nok med sunt bondevett?

God kommunikasjon med et solid etisk fotfeste er avgjørende når det oppstår kritiske situasjoner, for eksempel i pasientsammenheng. Noen tenker kanskje at det bare er vanlig folkeskikk og sunt bondevett som skal til, man sier jo at etikk er implisitt i alle fag og at vi ikke trenger å gjøre dette eksplisitt. Men hvordan kan vi få det naturlige sunne bondevettet til å bli uttrykt som fag, på en slik måte at studentene blir begeistret?

Slipp taket i teoriene

Jeg ønsker en etikkundervisning hvor studentene kan bruke det de lærer og bli solide og trygge helsearbeidere - en trygghet som går langt utover de tekniske ferdighetene. Skal dette lykkes må studentene møte både pasienter og annet helsepersonell. Jeg tror vi må slippe taket i etiske teorier og heller konsentrere oss om «det virkelige livet».

For teknisk?

På en nettverkskonferanse for profesjonsetikk i mai i år, lyttet jeg til en lege som syntes etikk tar for stor plass i medisinerstudiet. De må ha mange studiepoeng i etikk i tillegg til de medisinske fagene. Studentene har etikk som et eget fag, «isolert» fra andre fag, og studentene hennes måtte pugge lister med oversikt over hva de skulle snakke med pasientene om under diagnostisering. Dermed glemte de «å se» pasienten. De arbeidet «teknisk», uten å ha med seg en relasjon til pasienten som menneske.
Dette kan sammenlignes med bioingeniørarbeidet ved prøvetakingsrunder og det korte møtet vi har med pasienten. Klarer vi å se pasienten? Er vi for tekniske? Eller er det en selvfølge at vi arbeider med omsorg, kommuniserer med pasienter og pårørende, inngir trygghet, og ikke ødelegger pasientens hverdag.

Takk og pris for etikkheftet!

I min etikkundervisning har jeg lagt inn pasientmøter, der studentene skal være med en veileder i sykehus på prøvetakingsrunder. Studentene må skrive et refleksjonsnotat både før og etter disse pasientmøtene, om hva de trodde de skulle oppleve og hva de faktisk opplevde. Vi sorterer opplevelsene, trekker fram etiske dilemmaer, og bruker så Aadlands refleksjonsmodell for å rydde i dem. Takk og pris for BFIs etikkhefte! Her står alt vi trenger for å komme greit gjennom denne undervisningen. Jeg kommer nok til å bruke mye av dette opplegget til høsten også. Men vi trenger endring, samtidig som vi holder på det som fungerer bra. Jeg har endret undervisningen litt hvert år ved å skifte «caser», og jeg har tatt inn flere eksempler fra media og fra Bioteknologinemnda (nå Bioteknologirådet), slik at diskusjonene blir aktuelle. Vi diskuterer episoder der vi kan relatere stoffet til laboratoriene.

Lag poster!

På nettverkskonferansen for profesjonsetikk fikk jeg dessuten tips om å lage postere; velge et tema som bioingeniørene møter, be studentene finne ut hvor etikken er i dette temaet, og presentere det på en poster. Dette kunne for eksempel handle om alternativer til metoder for fostervannsdiagnostikk, og da måtte studentene presentere etisk argumentasjon for og mot de ulike metodene. Et godt tips!

Bra med bioingeniørlærere

Jeg tror det kan være nyttig for studentenes oppfatning av etikkfaget at læreren er bioingeniør selv og har opplevelser som er relevante for det de skal formidle. Studentene mangler kjennskap til laboratoriedrift, og er ofte svært interesserte i hvordan det er å være bioingeniør.

Det etiske språket

Jeg ønsker at etikkundervisninga skal engasjere, at studentene skal delta ivrig og lære seg å argumentere på et etisk grunnlag, trekke inn refleksjonsmodeller og bruke et «etisk språk» i argumentasjonen sin. Da oppøver de trygghet og de får etterhvert mer mot til å si fra hvis noe er galt. Det er viktig å ta noen etiske standpunkt før man kommer «in the heat of the battle», som Henrik Syse kalte det på nettverkskonferansen.
Klarer vi å oppnå dette med etikkundervisningen, kan vi trygt slippe studentene ut i helsevesenet.