Fortsatt bioingeniør!

Dagens tittel er resultatet av arbeidet i et utvalg nedsatt i 1982 av det daværende Kultur- og vitenskapsdepartementet. Utvalget skulle vurdere opprettelsen av en treårig utdanning for medisinsk teknisk personell til de medisinske laboratoriene, et arbeid som førte til at fysiokjemikere og medisinske laboratorieingeniører fikk en felles treårig utdanning i 1985. De to yrkesgruppene ønsket en ny yrkestittel som kunne identifisere yrket med realfag og samtidig ivareta den helsefaglige profilen. Tittelen bioingeniør ble vedtatt av Kongen i Statsråd i februar 1987.

Ulike yrkestitler i Norden

Yrkestittelen for bioingeniører i Danmark er bioanalytiker, i Sverige biomedisinsk analytiker, i Finland bioanalyytikkolitto og på Island lífeindafræðingur. Også i engelsktalende land oversettes bioingeniør forskjellig. BFI har valgt å følge den internasjonale organisasjonen IFBLS som oversetter bioingeniør til Biomedical Laboratory Scientist.

Fagstyret har av flere grunner konkludert at det ikke er rett tid til å foreta en tittelendring. Skal vi endre tittel for å få en nordisk harmonisering, må utgangspunktet være at dette er et felles nordisk ønske. Dette har ikke vært og er ikke noe tema i dag. Med tanke på vår egen nasjonale historie, ville det innebære en lang prosess som BFI ikke vurderer som riktig å starte nå.

I Storbritannia og USA er det et eget fagfelt som heter bioengineering eller biomedical engineering. Dette er i hovedsak basert på en kombinasjon av biologi, medisin, IKT og ingeniørvitenskap. I 2012 var det over 19 000 biomedical engineers i USA. Bioengineering har lite til felles med den utdanningen som norske bioingeniører har.

Fagstyret erkjenner at tittelen bioingeniør kan forveksles med bio(medical) engineer og at dette kan være et problem. Det betyr at vi må være bevisst på å oversette bioingeniør korrekt. I Norge er bioingeniør en beskyttet yrkestittel, det vil si at man må godkjennes ved autorisering. Du må altså ha norsk autorisasjon for å kalle deg bioingeniør.

Det er ingen utdanning i Norge i dag som er lik den engelske bioengineering og som kan komme i konflikt med vår yrkestittel. Vi tror derfor at en sammenblanding med det engelske bioengineer først og fremst vil være et problem utenfor Norge. Foreløpig mener fagstyret at problemet ikke er stort nok til å begrunne et tittelskifte.

Ny tittel en tidkrevende prosess

Skulle vi gå inn for å endre tittelen vår i helsepersonelloven, er dette en tidkrevende og til dels komplisert prosess. Historikken bak bioingeniørtittelen viser at dette vil ta mange år. Saksgangen vil i hovedsak foregå på departementsnivå og i Stortinget, men den vil også involvere berørte parter og aktuelle faginstanser som kan komme med innspill. Prosessen er ressurskrevende og berører identiteten til 7000 BFI-medlemmer. Dersom BFI skulle ha gått inn for en tittelendring, er det ikke gitt at dette ville blitt godkjent. Vi måtte overbevise med svært gode grunner. Fagstyret mener at vi i dag ikke har tilstrekkelig gode grunner.

Fortsatt bioingeniør

Fagstyret takker RUFPAT for at de følger med og er engasjert i problemstillingen rundt yrkestittelen. Et samlet fagstyre mener likevel at tiden ikke er inne for å gjøre noen endring.
Når saken ble presentert i Bioingeniøren før fagstyremøtet, skapte den mye engasjement og diskusjoner på arbeidsplassene; det er bra. Fagstyret vil følge med utviklingen i Norden og ute i verden og se om det ved et senere tidspunkt kan være aktuelt å vurdere saken på nytt.

Alle som skiftet yrkestittel til bioingeniør i 1987 vet at det tar tid å bygge opp en ny identitet. Etter 30 år er yrkestittelen bioingeniør godt innarbeidet i helsesektoren, i politiske fora, i offentlige dokumenter og i samfunnet generelt. Det er et arbeid vi fortsetter med!