Fra redaksjonen
Bredt fag – smal forskning?
Hvis det er riktig at allsidighet er et sterkt trekk ved bioingeniøryrket, burde kanskje det gjenspeile seg i temaene som bioingeniører velger når de tar master- eller doktorgrader? Men nei, det er ingen selvfølge, viser det seg.
En gjennomgang av bioingeniørmastere fra Høgskolen i Oslo og Akershus viser tvert i mot at de fleste fordyper seg i molekylærbiologi, genteknologi og beslektede temaer. Er det slik forskning bioingeniørfaget trenger?
Forskerne Ragnhild Nilsen og Synnøve Hofseth Almås forsøkte å finne svar på det. De ba bioingeniører som jobber med medisinsk biokjemi svare på: «Hvilke områder av bioingeniørfaget mener du trenger videre forskning?». Resultatene presenterer de i artikkelen "Bioingeniørers forskningsområder i medisinsk biokjemi". Der kommer det blant annet fram at bioingeniører ønsker mer forskning om pasientrelasjoner og preanalyse.
Da burde kanskje utdanningsinstitusjonene sørge for å vri forskningen i den retningen – lokke bioingeniører som egentlig hadde tenkt seg en karriere innen molekylærbiologi - til heller å fordype seg i «de nære ting»?
Nei, utdanningene bør ikke det!
At bioingeniører perfeksjonerer og posisjonerer seg i molekylærbiologi, cellebiologi, genteknologi, bioinformatikk – er bra! Det er fagområder som kommer til å kreve flere hoder og hender i årene framover, og det er viktig at bioingeniørene er til stede med begge deler.
Hvis ikke bioingeniørene henger med i den genteknologiske utviklingen, kommer andre og tar jobbene – og posisjonene.
Derfor må utdanningene si «ja takk, begge deler». De må legge forholdene til rette for bachelor – og masteroppgaver som speiler bredden og allsidigheten.
Men de har langt fra ansvaret alene. Dersom bioingeniørledere savner forskning på preanalyse, analysemetoder, kommunikasjon, pasientrelasjoner, ja så må de selv initiere den. De må hjelpe fram nysgjerrige og kunnskapstørste bioingeniører, og samtidig legge opp til gode prosjekter som gir svar på spørsmålene om «det nære».
Mange av de 99 forskningsforslagene som Nilsen og Almås fikk, var korte og konkrete. Alle egner seg ikke som masteroppgaver, men flere kan likevel forskes på og skrives artikler om. En del av dem er sannsynligvis ypperlige temaer for fordypningsoppgaver i en spesialistgodkjenning.
Men da må ledere på alle plan forene seg, åpne lommeboka og prioritere kompetanseutvikling.
Det er en lederoppgave å utvikle faget!
