Det er mye hyggelig å se tilbake på: Bioingeniøren har utviklet seg fra et tynt lite organisasjonsblad i sort-hvitt, styrt av forbundsledelsen - til et redaktørstyrt, moderne, vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler både på papir og nett.
Med andre ord all grunn til å være blid!
For en vital 50-åring er det imidlertid like viktig å se framover, spesielt når en hører hjemme i en bransje som endrer seg fra dag til dag. En del av oss husker da Aftenposten gikk over til tabloidformat for 11 år siden. Mange murret og mislikte en så radikal omlegging. Hvem forutså at den samme avisen få år senere skulle kunne leses på mobiltelefonen?
Også fagpressen digitaliseres. Flere blader har gått helt over til nett. Bioingeniøren har foreløpig ingen slike planer, men også vi er nødt til å følge med på utviklingen. Vi er fullt klar over at særlig de yngre leserne våre bytter ut papir med mobil.
Tilfeldighetene vil det slik at Bioingeniørens nye nettside lanseres samtidig som vi markerer 50-årsjubileet. Det er gjort et stort utviklingsarbeid for å modernisere den, ikke minst av Bioingeniørens journalist og nettredaktør Svein Arild Nesje-Sletteng. At vi nå tar dem i bruk, samtidig som vi feirer 50 år, gir forhåpentligvis signaler om at vi ikke hviler på laurbærene. Vi utvikler oss kontinuerlig.
Det er kvaliteten på artiklene som avgjør om Bioingeniøren blir lest
Men framtida handler ikke bare om tekniske løsninger. Den handler også om hard konkurranse om annonsørene. Da jeg begynte å jobbe i fagpressen for nesten 30 år siden, lærte jeg begrepet «kobling». Det betyr at et blad – eller en avis - skriver positivt ladede artikler på redaksjonell plass om produkter som det annonseres for i samme blad. «Hvis dere skriver noe bra om oss skal vi kjøpe annonseplass hos dere».
Kobling skal være bannlyst i ethvert redaktørstyrt medium, det står klart og tydelig i pressens «Vær varsom-plakat», men i flere medier er likevel skillet mellom det kommersielle og det journalistiske blitt mer utydelig. Det lages for eksempel stadig mer reklame som har en journalistisk form og som lett kan forveksles med redaksjonelle artikler. Mediebransjen er tøff, og det er naturlig å forsøke seg på nye inntektskilder. Men dette er ikke riktig måte! Å viske ut skillet mellom det redaksjonelle og reklame er å lure leserne. Det er uetisk.
Også Bioingeniøren er avhengig av annonseinntekter for å overleve. Heldigvis forstår annonsørene våre stort sett at kobling er uaktuelt.
Slik må det også være i framtida!
Den aller viktigste framtidsvisjonen til en blid og optimistisk 50-åring må uansett handle om innholdet – enten det er på papir eller nett. Det er kvaliteten på artiklene som avgjør om Bioingeniøren blir lest. Vi i redaksjonen må derfor skrive enda bedre artikler – og publisere enda flere vitenskapelige fagartikler.
Og vi må aldri – aldri – slutte å utvikle oss.