ÉN MÅNED ETTER at vi spurte «hvorfor er bioingeniørene så stille?», er svaret fra leserne flere tips, mer dialog med oss i redaksjonen og økende vilje til å ta pennen fatt og skrive innlegg i Bioingeniøren. Allerede fra januar 2018 av vil det bli synlig i spaltene.
La oss håpe det vi ser er starten på en trend. Bioingeniøren vil bli et bredere, mer spennende og mer utfordrende fagblad hvis flere bioingeniører selv står frem med sterke og klare meninger om fag og arbeidsliv.
FLERE GANGER de siste årene har vi tatt opp taushetskulturen i helsevesenet. Dessverre har vi de siste ukene fått nye bekreftelser på at en slik kultur eksisterer. Det er trist å høre at bioingeniører er redde for å si eller skrive noe som lederen eller kolleger kan reagere på, og derfor ikke tør å benytte seg av en grunnleggende rettighet: Ytringsfriheten.
DET ER PROVOSERENDE å høre om ledere som mener de har rett til å sensurere ansattes ytringer. Aller verst er det å høre at heller ikke tillitsvalgte alltid synes det er viktig å ta tak i brudd på ansattes ytringsfrihet.
Hvis man ikke sier fra, er man med på å la frykt- og taushetskulturen utvikle seg. Vi håper virkelig det ikke er vanlig at slik adferd fra en arbeidsgiver får stå uimotsagt.
YTRINGSFRIHET ER PILAREN som demokrati, medbestemmelse og et åpent samfunn hviler på. Enhver urettmessig inngripen i den må påtales, uavhengig av om man er enig i meningene som hevdes. Alle som vil ytre seg innenfor lovens vide rammer skal kunne gjøre det, uten frykt for sanksjoner på jobben.
