Fra redaksjonen
Tenk om halvparten av landets bioingeniører var menn!
Det høres jo fullstendig usannsynlig ut, for per i dag er det cirka ni kvinner for hver mannlige yrkesaktive bioingeniør. Men ved bioingeniørutdanningen i Ålesund kan man nå få et glimt av en alternativ virkelighet: Studentkullet som startet høsten 2016 består av 18 menn og 18 kvinner.
På landsbasis er det bare en svak tendens til at flere menn vil bli bioingeniør. Den kraftige økningen i Ålesund kan altså være tilfeldig. Men hva om dette ble den nye normen?
Gammeldags kjønnsfordeling i bioingeniøryrket
Det finnes ingen fornuftig grunn til at «bioingeniør» nærmest skal være synonymt med «kvinne». Man kan nok finne forklaringer, hvis man går tilbake til fagets historiske røtter og yrkesgruppens forløper – laboratoriesykepleierne. Men at det langt på vei fortsatt er slik, fremstår rett og slett som gammeldags.
Hva kan man vinne ved å få flere menn inn i yrket? Studentene vi har intervjuet i Ålesund, både kvinnelige og mannlige, sier det er bra for klassemiljøet med god kjønnsbalanse. Det er gjort forskning som har kommet til samme konklusjon: Trivselen blir størst på en arbeidsplass hvor både kvinner og menn er godt representert.
Kvotering av menn bør vurderes
Kjønn er en sentral del av menneskers identitet og har betydning for våre erfaringer og tenkemåter. Hverken de ansatte eller pasientene er tjent med at det langt på vei er ett kjønn som har ansvaret for å holde hjulene i gang i helsetjenesten. Derfor er det kjønnsbalanserte studentkullet i Ålesund så gledelig. Måtte det fortsette slik!
Skulle det ikke gjøre det, bør kvotering seriøst vurderes for å få inn flere menn. Noen ganger trengs et lite dytt for å sende samfunnsutviklingen i riktig retning.
