SIDEN ER DET FØDT millioner av barn som resultat av assistert befruktning. Stadig flere grupper melder seg som kandidater - og stadig nye metoder tas i bruk.
MIDT OPP I ALT DETTE spiller bioingeniørene en formidabel rolle. Det er politikerne som avgjør hva som skal kunne gjøres, men det er bioingeniørene som utfører.
VI BESØKTE fertilitetsklinikken ved Sykehuset Telemark og fikk et gløtt inn i rutiner som for bioingeniørene er dagligdagse, men som for en utenforstående fremdeles har en aura av mystikk. For det er på laboratoriet de nye livene skapes. Her bringes sæd sammen med egg i skåler – eller sædcellene dyttes inn i egg med tynne nåler. De bioingeniørene vi snakket med vil naturlig nok hjelpe så mange som mulig. De mente da også at eggdonasjon – et hett politisk tema i disse dager - bør tillates.
Det er politikeren som avgjør hva som skal gjøres, men det er bioingeniørene som utfører
DE HAR MANGE med seg på det. I en undersøkelse som Respons Analyse gjorde for Aftenposten i fjor svarte 57 prosent at eggdonasjon bør tillates, mens bare 22 prosent var imot. Likevel nøler politikerne. Norge er et av få land i Europa som fremdeles forbyr eggdonasjon. Er det greit? Tja … Det er i hvert fall greit å ha lange og grundige debatter om temaer som handler om liv og død og som berører dypt etiske problemstillinger.
FOR DET ER IKKE bare eggdonasjon som diskuteres. Skal enslige kunne få kunstig befruktning? Bør frysing av ubefruktede egg tillates? Og hva med surrogati?
DET FINNES INGEN enkle og opplagte svar – og fremdeles må mange, både par og enslige, reise til utlandet for å få drømmen om barn oppfylt.
MEN FØRST HAR DE sannsynligvis vært innom nærmeste fertilitetsklinikk – på laboratoriet – hos en bioingeniør. Og som regel (hvis det er en mann med i bildet) er en sædprøve og sædanalyse første trinn. Den skal være så korrekt og godt kvalitetssikret som mulig.
Les mer om det i fagartikkelen lenger bak i bladet!
