DERE STARTER nå på et utrolig spennende studium, med et pensum som strekker seg fra basale realfag til praktisk laboratoriearbeid. Gled dere – og nyt hverdagene mens dere studerer dere fram til et yrke med veldig mange muligheter.
NORGE TRENGER dyktige, våkne – og skriveglade - bioingeniører som i framtida skal fronte faget. Om dere skal jobbe på et sykehus, i primærhelsetjenesten, innen forskning – eller hvor dere havner til slutt, så husk at både utøvelse og formidling av faget er viktig. Ved å skrive og publisere små og store hendelser fra arbeidsdagen sprer dere informasjon til andre og er med på å utvikle faget vårt.
OG FAGET ER i rivende utvikling. Nye metoder og ny teknologi kommer hele tida - og det må kommuniseres. I forrige nummer av Bioingeniøren kunne vi lese om kunstig intelligens og at bioinformatikk stadig blir viktigere. Her gjelder det at bioingeniører kjenner sin besøkelsestid og ikke lar andre yrkesgrupper overta vår rolle på laboratoriet, men samtidig åpner opp for tett samarbeide med andre. I dette nummeret blir BFIs nye rådgiver Liv Kjersti Paulsen presentert, og hun uttrykker det slik: «Vi bioingeniører må bli mer involvert når ny teknologi implementeres på sykehusene, og vi må være mer opptatt av utvikling og samarbeid – ikke bare av rutinedrift.»
Vi må være med når det skjer, og ett sted man kan skrive om det som skjer er nettopp her i dette bladet.
BIOINGENIØREN HAR de siste årene publisert flere gode fagartikler basert på bacheloroppgaver. Ok, det føles lenge til nå, men plutselig er dere der. Om tre år kan det kanskje være dine funn som publiseres?
