AVTALEN MELLOM partiene i den utvidede Solberg-regjeringen gir Kristelig Folkeparti vetorett over endringer i bioteknologiloven.
LEDERE FRA fagfeltene medisinsk genetikk, fostermedisin og reproduksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus advarte nylig om at pasienter kan bli skadelidende av stillstand på bioteknologifeltet. Fagfolkene mener at dagens lovverk er utdatert. At helseminister Bent Høie etterpå gikk ut og sa at loven slett ikke er hugget i stein, selv om KrF sitter i regjering, kan ikke ses på som noe annet enn et rent pliktløp fra hans side.
ALLE SKJØNNER at nå er det bom stopp for saker som eggdonasjon, assistert befruktning for enslige eller utvidet tilbud om NIPT til fosterscreening. For KrF er det en stor seier å ha sikret seg kontroll over bremsepedalen i bioteknologispørsmål.
DET PARADOKSALE er at på bioteknologiområdet føres det nå en mer konservativ politikk enn flertallet egentlig ønsker. Det ble prisen for at statsministeren skulle få flertallsregjeringen hun ønsket seg.
POLITIKK DREIER seg ofte om å komme frem til kompromisser og et minste felles multiplum. Det blir aldri populært, men er lettere å akseptere på noen områder enn andre. Bioteknologi handler om liv og helse, fødsel og død, om komplekse medisinske og etiske spørsmål. Det er ikke rart at det føles sårt og skuffende for mange at slike spørsmål ender som forhandlingskort i et politisk spill.
DEMOKRATIET skal ta hensyn også til mindretallet. Men det er ikke heldig at politisk hestehandel lar et lite mindretall diktere et så følsomt felt som bioteknologi. Over tid vil det skape frustrasjon og politikerforakt.
Det er ingen tjent med – heller ikke de som tråkker hardest på bremsepedalen i bioteknologispørsmål.
