IKKE BARE FORDI været var med oss med sol fra nesten skyfri himmel i tre dager, men mest fordi det var samlet over 600 bioingeniører som bidro med mange gode faglige og sosiale opplevelser. Og dette er ikke bare min oppfatning. «Det her har vært en kjempebra kongress» og «SÅ mye interessent – og SÅ mange gode forelesere», var ytringer jeg hørte da jeg satte meg ned en sjelden gang for å oppsummere inntrykkene.
MED OPPTIL SYV parallelle sesjoner måtte jeg som alle andre velge - og velge bort - foredrag. Jeg rakk ikke over alt, men jeg har sugd til meg, latt meg inspirere og imponere over hvor mange dyktige bioingeniører som finnes der ute – enten de kommer fra sør eller nord, øst eller vest – fra store universitetssykehus eller en liten kommune. Noen var unge og nyutdannede - andre mer erfarne, men alle formidlet de faget sitt med integritet og iver. For ikke å glemme alle posterne; 42 stykker i alt, noe som er rekord. Her er masse fagartikkelpotensial!
I DETTE NUMMERET av Bioingeniøren får dere et innblikk i noe av det som skjedde der oppe i «The land of the midnight sun and Chlamydia», som overlege Vegard Skogen fra UNN beskrev regionen sin da han foreleste om seksuelt overførbare sykdommer (i Tromsø gis det russeknuter for å teste seg for Chlamydia). Dere kan lese om barna fra forandringsfabrikken – sykehusproffene – som vil ha mer kjærlighet og mindre formalia når blodprøver skal tas. Om hunder som brukes for å snuse seg fram til bakterier.
… jeg har latt meg inspirere og imponere over hvor mange dyktige bioingeniører som finnes der ute – enten de kommer fra sør eller nord, øst eller vest
Og mattenerden og TV-profilen Jo Røislien, som klarte det utrolige å formidle statistikk så hele salen satt fjetret. Uten tall står vi stille. Tall er selve informasjonsbæreren i all forskning, og matematikk er den enste objektive sanne kunnskap. Det er jo manna for en mattelærer som meg selv.
OG JA! LES ARTIKKELEN OM MATS GILBERT som oppfordret oss til å dra ut i verden og gi kunnskapen videre slik at folk som ikke lever i samme luksus som oss her oppe i smørklattverden, kan klare seg selv. Og har du ikke mulighet selv nå, så kanskje til neste år? Bry deg i hvert fall!
TIL SLUTT VIL JEG NEVNE foredraget til bioingeniør Sipan Sendi ved Stavanger universitetssykehus. Han snakket om kultur på arbeidsplassen. Språk kan være en utfordring, men det er også ressurser i et flerspråklig personale. Lær av hverandre – ta deg tid til å prate og til å lytte. Hverdagsrasisme finnes, men den kan bekjempes med åpenhet, respekt, gjensidig tillit, toleranse og humor.
