Bioingeniører forsker - Bioingeniøren formidler

• Hurtigdiagnostikk av ortopediske implantatinfeksjoner
• Hurtigtest som kan skille hjerneblødning fra blodpropp

TO GANSKE FORSKJELLIGE, men like spennende prosjekter, som det står bioingeniører bak. Begge er bredt omtalt i Bioingeniørens nye artikkelserie «Bioingeniører som forsker». Felles for de to prosjektene er det overordnede målet; bedre pasientbehandling og bedre overlevelse. Dette er med andre ord forskning som kan gjøre en stor forskjell for mange mennesker.

DE TO ARTIKLENE er de første i en forhåpentligvis lang rekke der vi fronter bioingeniørforskning i sin fulle bredde – fra enkle metodesammenlikninger til avansert grunnforskning.

FOR DET ER NOK Å TA AV. Vi kjørte en liknende serie for 10-12 år siden – og det er helt klart flere kandidater å velge blant i dag. Bioingeniørfaget er med andre ord i hurtig utvikling (om noen skulle være i tvil) - og det er vår oppgave å speile det.

ETTER AT BIOINGENIØREN ble godkjent som vitenskapelig tidsskrift i 2007, har vi publisert en rekke forskningsartikler. Det er bra og nødvendig, og vi ønsker enda flere, men forskningsformidling er mye mer. Det kan være forskerintervjuer (som i den nye artikkelserien), bokomtaler, kronikker, kasuistikker – og ikke minst debatt. I det siste har en diskusjon om hvorvidt bioingeniørutdanningen skal være tre- eller femårig, rullet i spaltene våre. En frisk og viktig debatt som kan være med på å avgjøre fagets akademiske framtid.

ALLE FORSKENDE BIOINGENIØRER som jeg har snakket med i årenes løp, sier at bioingeniørutdanningen har vært vesentlig for at de kan forske. Først og fremst fordi den har lært dem nøyaktighet og kvalitetsbevissthet. Det er som kjent verdier som går rett inn i fagets kjerne.

ET FAGTIDSSRIFT HAR OGSÅ noen kjerneoppgaver, oppgaver som er viktigere enn andre. En av våre er å speile den hurtige fagutviklingen som forskende bioingeniører er en viktig del av.

Vi er gjerne med på å drive den framover!

Les også: Man slutter aldri å være bioingeniør