Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
Å BLI SATT PRIS PÅ er hyggelig. I arbeidslivet er det imidlertid ikke nok med bare rosende ord, ansattes kompetanse må bokstavelig talt få en pris i kroner og øre.
SPESIALISTGODKJENNINGEN i regi av BFI er en kompetanseheving for bioingeniører som er tett knyttet til arbeidslivet, da spesialiseringen skal skje innenfor et fagområde som er relevant for arbeidsplassen. Godkjenningen er også ferskvare, etter fem år må den fornyes.
I FAGSTYRETS spalte i denne utgaven står det at BFI ikke får så mange spesialister som forventet. Fagstyret mener det henger sammen med at spesialistgodkjenning ikke nødvendigvis gir høyere lønn. Noen arbeidsplasser prioriterer å la bioingeniører spesialisere seg og gir lønnsøkning ved oppnådd godkjenning, andre er ikke opptatt av dette i det hele tatt.
Å SPESIALISERE SEG krever en ekstra innsats. Døgnet har bare 24 timer, og de fleste må prioritere hvordan de bruker tiden. For noen er økt kunnskap nok belønning i seg selv, men man kan ikke forvente at det skal være slik for de fleste. At økt kompetanse skal gi økt lønn er et rimelig krav. Arbeidsgivere bør ta det innover seg, kunnskapsrike bioingeniører er faktisk i deres egen interesse.
