Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
Lokalsykehuset for Vesterålen hadde ikke lenger nok bioingeniører til å dekke opp vaktene og sørge for nødvendige labtjenester om natten. Lokalmedia fortalte om gravide som måtte forberede seg på å dra 30 mil til Bodø for å føde.
DET VAR IKKE UVENTET at noe slikt som dette kunne skje. For min egen del, så er det ganske nøyaktig ti år siden jeg leste den første rapporten om kommende bioingeniørmangel. Statistisk sentralbyrå har regnet seg frem til det, Samfunnsøkonomisk analyse har kommet til samme konklusjon og NITO Bioingeniørfaglig institutt har gang på gang slått alarm – senest i en rapport som ble offentliggjort nå i høst: Helsetjenesten har ikke tilgang på nok bioingeniører.
I SKRIVENDE STUND meldes det om at Helse Nord har funnet en midlertidig løsning på bioingeniørkrisen på Stokmarknes. Men NITOs tillitsvalgte sier at den eneste varige løsningen er flere studieplasser og høyere lønn. I mellomtiden må Nordlandssykehuset gripe til store rekrutteringsbonuser og lån av bioingeniører fra andre sykehus for å få hjulene til å gå rundt.
REGJERINGEN VENTER på helsepersonellkommisjonens rapport. Den skal komme i februar. Men det trengs ikke noen kommisjon for å forstå at vi har et problem, når viktige helsetjenester blir stengt ned fordi det ikke finnes nok bioingeniører på jobb. Det trengs handling – senest i revidert nasjonalbudsjett til våren.
NYHETSBILDET PREGES for tiden av flere laboratorierelaterte saker enn bare bioingeniørmangel. Koronakommisjonen konkluderte som kjent med at Norge ikke var forberedt da SARS-CoV-2 kom. Koronapandemien er ennå ikke over, men Folkehelseinstituttet (FHI) sendte nylig ut tilbud om sluttpakker til alle ansatte. Pengebruken skal ned mot prepandemisk nivå. Det kuttes med slik kraft og hurtighet i bevilgningene til instituttet, at FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier til VG at hun frykter beredskapsnivået blir dårligere enn det var rett før pandemien.
ER DEN VURDERINGEN korrekt, så er det bare å håpe at SARS-CoV-2 forblir i sin relativt milde omikronform. Samt at den neste pandemien – og vi vet at den før eller senere kommer – ikke forhaster seg med å melde sin ankomst. Slik verdenssituasjonen er, kan man forstå at livreima må strammes litt inn. Men det er vanskeligere å forstå at den strammes så voldsomt, nettopp på et felt hvor vi nylig opplevde å være sårbare. Manns minne er muligens ikke så langt, men man skulle tro det var lengre enn et år.
HELDIGVIS, POSTIVE NYHETER finnes også. Den mye omtalte kompletterende utdanningen for bioingeniører som er utdannet utenfor EU/EØS, er kommet i gang. Hvis dette tilbudet lykkes er det selvsagt bra for den enkelte, men også for hele samfunnet. Ubenyttet bioingeniørkompetanse er sløsing, spesielt i en tid hvor sykehus nærmest skriker etter yrkesgruppen.
