Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
TO ÅR HAR GÅTT siden et nytt koronavirus dukket opp i Kina, og fortsatt er det vanskelig å se en ende på pandemien. Laboratoriene analyserer koronaprøver på høygir, i skrivende stund nærmer man seg ti millioner siden SARS-CoV-2 gjorde sitt inntog i Norge.
FOLK ER LEI. Vi nærmer oss den tredje våren med pandemirestriksjoner. Flere etterlyser en vei ut av unntakstilstanden og en strategi for hvordan vi skal leve mest mulig normalt med viruset blant oss.
DEN NYE HELSEMINISTEREN, Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet, tok opp dette da hun holdt den årlige sykehustalen tirsdag 11. januar. Helsetjenesten må rigges bedre nå, for å redusere behovet for nye smitteverntiltak høsten 2022, sa hun.
TO TING KAN SIES om det: Hun har rett, og hun har dårlig tid. For det er en del å ta fatt i. Statsråden varslet ekstraordinære midler for å hjelpe helsevesenet gjennom koronavinteren 2022. Det er bra med penger til overtid, men NITO advarte nylig nok en gang om høy arbeidsbelastning og høyt sykefravær for bioingeniører og andre NITO-organiserte i sykehusene. Strømmen av prøver som skal analyseres er uten ende. Finnes det i det hele tatt nok kvalifisert arbeidskraft å få tak i? Ut fra det store antallet stillingsannonser det siste året, kan det virke som markedet støvsuges for bioingeniører.
INTENSIVAVDELINGENE skal hindre at folk dør når det har gått så langt at de er blitt kritisk syke av covid-19. Slik sett er intensivavdelingen siste skanse. Førstelinjen, som skal sørge for oversikt på smitteutviklingen og hindre for mange innlagte, utgjøres blant annet av laboratoriene. I talen sin understreket statsråden behovet for nok fagfolk med riktig kompetanse i helsevesenet. Når hun var mer konkret, var «fagfolk» stort sett lik «sykepleier». Forhåpentligvis er hun klar over andre gruppers viktighet. Men iblant skjer det ting som gjør at man undres.
REGJERINGEN HAR SATT NED en helsepersonellkommisjon for å «sikre rett kompetanse på rett plass, beholde de fagfolkene vi har, bruke ressursene mer fornuftig ved hjelp av teknologi, og dele bedre på oppgavene». Blant kommisjonens 16 medlemmer er fem leger og tre sykepleiere. Ingen er bioingeniør, radiograf eller fysioterapeut, for å nevne noen av yrkesgruppene som godt kunne vært representert. All ære til leger og sykepleiere, det hadde ikke vært noe helsevesen uten dem. Men det hadde heller ikke vært stort til helsevesen uten yrkesgruppene som er avgjørende for diagnostikk, rehabilitering og en rekke andre oppgaver. Regjeringen burde rekruttert bredere til kommisjonen sin.
MANGEL PÅ HODER og hender i helsevesenet er én side av saken. Hvordan man benytter medarbeiderne man faktisk har, er en annen. Gjennom pandemien har vi flere ganger hørt historier om bioingeniører som må bruke verdifull arbeidstid på å ringe ut prøvesvar, i stedet for å analysere prøvene. Avisene skriver også om sykepleiere som vasker rom og organiserer kjæledyrpass for pasientene. Hvis slike forhold er utbredt, trenger ikke helsepersonellkommisjonen lete lenge for å finne eksempler på at kompetanse brukes feil.
