Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
Den gode nyheten er at det ikke er for sent å legge om kursen. Men det er på høy tid å rope varsku, mener Hilde Midtbø-Hjelvik, leder av NITO BFI patologi.
Det gjør hun i denne utgaven av Bioingeniøren. En undersøkelse gjort av BFIs rådgivende utvalg for patologi viser nemlig at antall analyser øker, overtidsbruken øker og svartiden for vanlige histologiprøver er lang.
Har ikke plass
At presset øker på patologiavdelingene, skyldes egentlig en positiv utvikling: Levealderen har steget og det er gjort store fremskritt innen kreftbehandling. Når flere blir gamle, blir det flere som får kreft. Og når de kan behandles med avansert persontilpasset medisin, ja da øker både antallet og utvalget analyser.
All verdens fremskritt vil likevel ikke være til hjelp den dagen det ikke lenger er folk, utstyr eller plass nok til å benytte seg av dem. For noe så «enkelt» som areal er én av utfordringene ledere av patologilaboratorier peker på. Skal de greie å ta unna prøve- og analysemengdene, må labene automatiseres. Men instrumentene er så store at det ikke er plass, eller så tunge at laboratoriegulvet ikke tåler dem.
Lite synlige
Oppsummert så trengs det teknologi, oppgraderte lokaler og videre satsing på digitalisering og kunstig intelligens. Det står ikke på viljen ute i laboratoriene, lederne som er intervjuet i denne utgaven er offensive og jakter på løsninger for å holde tritt med aktivitetsøkningen. Dessverre er nok Midtbø-Hjelvik inne på noe når hun sier at mange tror at persontilpasset medisin er noe som skjer på de kliniske avdelingene.
Patologiavdelingene er små i den store sammenhengen, og lite synlige for både pasienter og klinikere.
Problemet er at hvis det stopper opp innen patologi, så stopper det også opp i resten av behandlingskjeden. Derfor er det avgjørende at helseforetak og politikere ser patologilaboratoriene og satser på dem – før problemene blir for store.
Løper fortere
- Bak hver eneste prøve er en pasient som trenger raskest mulig diagnose, sier Midtbø-Hjelvik.
Det fører til at bioingeniørene løper enda litt fortere, strekker seg enda litt lengre, fordi prøvekøen gir dem dårlig samvittighet. Hva skjer når strikken ryker og mange slutter og finner seg mindre belastende arbeid?
Personellmangel er helsetjenestens største problem, og det tar lang tid å lære opp en ny bioingeniør innen patologi.
Å forebygge er billigere enn å reparere. Her må det tas grep før det er for sent.
Les mer: Patologisk aktivitetsøkning
