Fra redaksjonen
Gi ikke slipp på nukleærmedisinen
For ikke så mange år siden var nukleærmedisin en naturlig del av medisinsk biokjemi – eller klinisk kjemi som det het da.
DET VAR BIOINGENIØRENE som rådet grunnen da - de hadde kunnskapene om kjemikaliene, isotopene – og de betjente «hotlab». Det gjør de ikke nødvendigvis lenger.
NUKLEÆRMEDIDIN ER STADIG mer preget av bildediagnostikk og radiografene har gjort sitt inntog. På de fleste sykehus ligger nukleærmedisin nå under bildediagnostikk.
OG SLIK MÅ DET KANSKJE VÆRE. Teknologien har endret og forbedret fagområdet og radiografkompetansen er nødvendig. Men det betyr ikke at bioingeniørene er overflødige. Tvert imot. Intervjuobjektene i en artikkel lenger bak i bladet poengterer at nukleærmedisin er et tverrfaglig felt, hvor bioingeniører og radiografer utfyller hverandre.
Det kan se ut som om bioingeniørene har mistet interessen for nukleærmedisin
BIOINGENIØRENE ER MED ANDRE ORD ønsket. Ved Nordlandssykehuset, for eksempel, lokkes det med hospitering for å vekke yrkesgruppens interesse. Foreløpig uten resultat. OsloMet tilbyr videreutdanning i nukleærmedisin for begge gruppene, men nesten bare radiografer søker. Det kan altså se ut som om bioingeniørene har mistet interessen for nukleærmedisin.
SELVSAGT KAN INGEN tvinges inn i jobber de ikke ønsker. Det er sykehusene og utdanningene sitt ansvar å gjøre nukleærmedisin attraktivt for bioingeniører – og bioingeniørstudenter. De nye retningslinjene som snart tas i bruk ved utdanningene kan muligens hjelpe til. De er litt mer konkrete enn de forrige i beskrivelsen av læringsutbyttet. Kanskje burde de vært enda mer konkrete?
DE FLESTE NORSKE SYKEHUS ønsker fremdeles en miks av radiografer og bioingeniører i nukleærmedisin. Ikke minst derfor vil det være stor synd om et så viktig fagområde stille og rolig forsvinner ut av bioingeniørporteføljen.
Nukleærmedisinen trenger både bioingeniører og radiografer
