Gi studentene den praksisen – og de veilederne - de fortjener!

Gi oss veiledere som vil veilede, skrev Ingrid Kolnes i Bioingeniørens studentspalte for halvannet år siden. Hun fortalte om den andre praksisperioden – da hun ikke lenger bare skulle observere, men også delta: «Jeg tror det må ha vært de mest lærerike dagene jeg noen gang har hatt. Jeg følte jeg fikk integrert teori og praksis, og da kommer også kunnskap, ferdigheter og holdninger på plass».

Et eller annet sted der ute sitter det kanskje en bioingeniør som vet at det var hun – eller han – som ga Kolnes den opplevelsen. Det må være en god følelse! Å gi en ung student de mest lærerike dager – noensinne - fortjener stjerner i boka og applaus. Å gi studentene – framtidas kollegaer – et godt førsteinntrykk av yrket, er sannsynligvis noe av det viktigste en bioingeniør kan utrette.

For på den annen side: En dårlig veileder kan i verste fall skremme studentene bort fra yrket.

Heller ikke Kolnes var bare fornøyd. Hun hadde møtt veiledere som ble stressa av å ha en student i hælene hele dagen – veiledere hun ikke turte stille alle de «dumme» spørsmålene til.

En annen bioingeniørstudent, Eirik Olsen, er inne på det samme i et intervju i dette bladet: Den mest vanlige klagen fra studenter som er misfornøyde med praksisen er at veilederne har hatt det for travelt – og at studentene ikke har fått mulighet til å prøve seg på egen hånd.

Nå tror jeg at alle veiledere som har dårlig tid nødvendigvis er dårlige veiledere. Mange av dem er sannsynligvis stresset av høyst forståelige grunner: Flere analyser, færre folk, for lite tid. Hvis en stor analyseserie venter, er kanskje ikke det tiende spørsmålet fra studenten velkomment.

Det er en lederoppgave å sørge for at veilederne får den tiden de trenger til studentene, og at veilederoppgaven ikke kommer på toppen av en allerede full arbeidsdag.

Jeg slutter meg til Kolnes: Gi veilederoppgavene til de bioingeniørene som ønsker å veilede, de som trives med å være sammen med ungdom og liker å lære bort faget sitt. Gi dem tid til å veilede, gi dem veilederutdanning – og gjerne litt høyere lønn. Da er det stor sjanse for at studentene får den praksisen de faktisk fortjener.