Grensene flyttes – om vi vil eller ikke

Av Mona Pedersen Unnerud, leder av yrkesetisk råd

Det krevde sin mann og kvinne å stå opp for det de mente var rett, og det har vært mye prøving og feiling for å komme dit vi er i dag. Store endringsprosesser forandret samfunnet og verden vi lever i. For eksempel den industrielle revolusjonen på 17- og 1800-tallet. Men også medisinske revolusjoner som kom i tur og orden: Røntgenstrålene som ble oppdaget i 1895 og penicillinet i 1928. Kirurgien som er blitt tryggere fra åpen kirurgi til kikkhull og bruk av robot. Eksperimentering med blodtransfusjoner som ble bannlyst på 1600-tallet, men som kom i gang for fullt på begynnelsen av 1900-tallet.

For litt over 60 år siden ble det som kalles «århundrets oppdagelse» gjort, nemlig strukturen til DNA molekylet. Og vi vet alle hva det innebar. Politiet fikk et register de kunne søke i blant forbrytere, det var ikke lenger mulig å snike seg unna farskap og nyfødte kunne testes for sjeldne sykdommer. Alt dette har vi levd med en stund og blitt vant til.

Mammuter i 2050?

Men kan du se for deg mammuter på Dovrefjell eller Finnmarksvidda? Arten døde ut for flere tusen år siden, men det er mulig å finne DNA fra døde dyr som har blitt oppbevart i permafrosten, og ved hjelp av kloning og surrogati kan det være mulig å bringe dem tilbake. Jeg trekker på smilebåndet og tenker på Jurassic-filmene, mens jeg rister på hodet, men det har folk gjort før meg også, og vi vet alle hvem som lo sist.

På Bioteknologidagen 2019 var det et fremtidsrettet og interessant program. Mammuten ble nevnt, og forskere er i gang med å kartlegge genene til alle norske arter. Fosterdiagnostikk var selvsagt et tema; NIPT, forskning på befruktede egg og CRISPR. Og innenfor politi- og rettsvesen kan forbrytelser bli oppdaget raskere dersom politiet får lov til å søke i genetiske databaser i utlandet, hvor et slektstre kan avsløre den som har utført ugjerningen.

Genredigering av fostre

For bare noen måneder siden ble de første genredigerte babyene født i Kina. Forskningsmiljøene i verden reagerte med vantro. Hva er konsekvensen av å redigere gener til fostre? Endringer som siden skal gå i arv i generasjoner? En etisk grense var passert. Likevel ser vi at debatten og aksepten utvikler seg raskt når mulighetene først er der.

Genterapi er en realitet

Genterapi mot alvorlige sykdommer er blitt en realitet her i landet. Genterapi mot leukemi hos barn ble godkjent i desember 2018, og det neste som kan komme er mot alvorlig synstap. I andre land tillater man også genterapi mot alvorlige immunsykdommer. I fremtiden kan det kanskje være mulig å kurere kreft, ALS, Huntington og diabetes. Sykdomsforebygging er én ting, men hva med de tilfellene der det ikke er snakk om alvorlige sykdommer, men kun genetiske forbedringer? Er det etisk riktig å øke prestasjoner eller egenskaper?

Det ukjente blir det vante

Spørsmålene er mange og svarene vil komme etter hvert som veien tråkkes opp, og fremtidens barn vil kanskje undre seg over at vi i det hele tatt stilte disse spørsmålene. For plutselig er det ukjente det vante.