Guttastemning på laben

Det norske akademis ordbok beskriver betydningen av ordet guttastemning som «rølpete, høylytt, vulgær stemning, som kan gjøre seg gjeldende i ansamlinger av gutter.»

«Guttastemning» er også arbeidstittelen på det nyeste tiltaket vi på NTNU planlegger for å få flere gutter til å søke seg til helsefagutdanning, blant annet bioingeniør. Det betyr selvsagt ikke at vi ønsker oss mer rølpete og vulgær oppførsel på sykehus- og studentlaboratoriene i det ganske land. «Guttastemning» er en kampanje på linje med «Jævli flink pike», som har blitt kjørt for å øke rekrutteringen av jenter til ingeniør- og teknologistudier.

Helsefagene trenger bedre kjønnsbalanse

Statistikk fra SSB viser at andelen menn blant bioingeniører i spesialisthelsetjenesten var på 13 prosent i 2016. Det er ikke bare i laboratoriene kjønnsbalansen er skjev, ser vi på hele helse- og omsorgsektoren er kun 17 prosent av de som jobber der menn.

Vi trenger en mye bedre kjønnsbalanse i helsefagene, ikke minst blant bioingeniører. Det er forskning som viser at en jevnere kjønnsbalanse både gir bedre arbeidsmiljø og produktivitet, og «alle» mener at en jevn fordeling av kvinner og menn på arbeidsplassen er både ønskelig og bra. Men til tross for den tilsynelatende enigheten om at vi bør ha bedre kjønnsbalanse, viser det seg vanskelig å få til.

På tide med tilleggspoeng til gutta?

Hvis vi skal få en bedre kjønnsbalanse blant bioingeniører trenger vi bevisste strategier og tiltak for å rekruttere og beholde gutter, både på utdanningen og i laboratoriene. En god start ville vært å øke andelen gutter som blir tatt opp som studenter. Mye har vært prøvd, men ikke verktøyet som heter tilleggspoeng.

Kunnskapsdepartementet avgjør hvilke institusjoner og fagmiljø som får lov å bruke tilleggspoeng basert på kjønn ved opptak til studier. I 2021 var det 123 utdanninger der søkere fikk tilleggspoeng for å tilhøre det underrepresenterte kjønn. 113 av disse ga tilleggspoeng for kvinner, 10 for menn.

Jeg har sett på tall fra Samordna opptak for å sammenligne gutteandelen førstevalgsøkere i år, med for fem og ti år siden. Utviklingen ser ikke ut til å gå rett vei. Mens det i 2012 og 2017 var en gutteandel på henholdsvis 30 og 29 prosent, er andelen mannlige førstevalgssøkere til bioingeniørstudiet i årets søkerrunde 23 prosent.

Samtidig er det interessante forskjeller mellom de ulike studiestedene for bioingeniørutdanning, gutteandel førstevalgsøkere varierer fra 13 til over 40 prosent. Tilleggspoeng på generelt grunnlag kan derfor vanskelig forsvares. Men hvis ingen rekrutteringskampanjer eller andre tiltak har effekt, bør tilleggspoeng på noen studiesteder bli et verktøy for å få opp andelen mannlige søkere.

BFI mangler også menn

Men det holder ikke kun å rekruttere flere gutter til studiet for å få en jevnere fordeling ute i tjenestene, det trengs økt oppmerksomhet, bevisste valg og tiltak i hele fagmiljøet vårt. På utdanningsstedene, på arbeidsplassene og i organisasjonene.

Apropos organisasjoner: Bioingeniørfaglig institutt (BFI) i NITO, Norges største fagorgan for bioingeniører med 5500 yrkesaktive medlemmer. Ifølge seg selv bioingeniørenes stemme i helsepolitikken, som jobber med rekruttering, utdanning og fagutvikling. BFI har et fagstyre, et yrkesetisk råd og åtte rådgivende utvalg. Til sammen 69 dyktige og engasjerte bioingeniører som gjør en strålende jobb. Men med forbehold om at jeg har telt opp feil, seks av de rådgivende utvalgene er uten mannlige representanter. Ingen av styrene, rådene eller utvalgene har mer enn ett mannlig medlem. Realiteten er at kun fire av 69 er menn, det gir en kjønnsfordeling på stusslige seks prosent menn!

Kjære kvinnelige kolleger, vi tåler litt mer guttastemning, gjør vi ikke?