Har vi nok bioingeniører med veilederkompetanse?

Av Barbro Henriksen, medlem av BFIs fagstyre

I flere år har Statistisk sentralbyrå og de regionale helseforetakene meldt at det utdannes færre bioingeniører enn det samfunnet og arbeidslivet trenger. Men for å få utdannet flere bioingeniører, er det ikke bare studieplasser på utdanningene som må økes, det må også være tilgang på relevante praksisplasser og godt kvalifiserte veiledere. Dette har lenge vært en flaskehals for å få utdannet flere bioingeniører.

Den største utfordringen for laboratoriene er at de hverken er dimensjonert for eller har nok ressurser til å ta imot studenter. Selv om det er stor velvilje hos de laboratorieansatte, kan det være krevende med studenter i en hektisk arbeidshverdag. Laboratorier må ha mulighet til å sette av tilstrekkelige ressurser til praksisveiledere. Det bør også være en ansatt på laboratoriet som har som del av sin stilling å være kontaktpunkt med utdanningsinstitusjonene. For å sikre god kvalitet på praksisen til studentene, må veiledere også ha relevant kompetanse, både profesjonskompetanse og veiledningskompetanse.

Veiledning av studenter

Sykepleier og professor ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, Sidsel Tveiten (2019) definerer veiledning som en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonenes mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier. Målet med veiledning er at den som veiledes skal øke sin kompetanse, og vedkommende har selv de beste forutsetningene for å finne den veien som er riktig for han/henne. Veilederens ansvar er da å legge til rette for at dette kan skje.

Relasjonen mellom veileder og fokuspersonen har betydning for kvaliteten på veiledningen. Den må preges av velvilje og konstruktiv tenkning, slik at det skapes trygghet. Ved å legge vekt på denne relasjonen gjennom hele veiledningsprosessen, kan verdifull læring skje.

Å ta imot studenter er et viktig samfunnsansvar for å sikre fremtidens arbeidskraft. Det kan også gi faglig utbytte for veilederne og laboratoriene. Studentene bringer med seg spørsmål og perspektiv som bidrar til at praksisstedet kan friske opp gammel kunnskap og få nye innspill. Å ha studenter i praksis er i tillegg en svært viktig rekrutteringskanal. For laboratorier som ikke har en utdanningsinstitusjon i nærheten, er dette kanskje den største muligheten de har for å rekruttere nye arbeidstakere for fremtiden. Ansatte får i tillegg anledning til å bli kjent med fremtidige kollegaer, samtidig som studentene får anledning til å bli kjent med mulige arbeidsplasser.

Veilederrollen

Bioingeniører som blir utnevnt som veiledere for studenter må få avsatt tid til å forberede seg før praksisperioden, blant annet for å sette seg inn i studentenes læringsutbyttebeskrivelser. De bør også få mulighet til å heve og utvikle sin veiledningskompetanse, enten ved å ta kurs i emnet eller studiepoenggivende videreutdanning. Dette mener jeg kan øke motivasjonen på praksisstedene for å arbeide med veiledning, og kan også være med på å heve statusen for veiledere. Veiledning er dessuten et fagfelt man kan bruke i en fremtidig spesialistgodkjenning!