Helsenæringsmeldingen – nye muligheter for bioingeniører

Av Kjetil Jenset, medlem av BFIs fagstyre

Helsenæringen består av virksomheter som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i private og offentlige helse- og omsorgstjenester. Dette er en næring vi bioingeniører kjenner godt og som vi er helt avhengige av for å kunne utføre vårt arbeid. For de fleste er dette et leverandør – forbruker-forhold. Nå åpner regjeringen for en helt annen relasjon.

Samarbeid

Regjeringen ønsker et mye større samarbeid mellom helsetjenesten, næringsliv og utdanningsinstitusjonene. Norske bedrifter har ressurser, kompetanse og innovasjonskraft som det offentlige kan nyttiggjøre seg av. Helsenæringsmeldingen er tenkt å være starten på en utvikling som gjør Norge ledende i et felt der vi i dag ligger langt etter våre naboland.

Kulturendring og økonomiske rammebetingelser

Å endre kultur for nytenkning og samarbeid tar tid. Helseforetakene og institusjonene skal gis muligheter og retningslinjer som skaper kultur for samarbeid. Ledere skal instrueres, ny kultur integreres og innovasjon prioriteres.

Dette er store ambisjoner drevet av tanker om en betydelig gevinst dersom man lykkes. Vår hovedoppgave som helsepersonell er pasientbehandling. I den daglige kamp om ressursene må vi derfor sikres økonomiske rammebetingelser som gjør at innovasjon kan prioriteres.

Hva kan vi bidra med?

Det skjer allerede mye innovasjon og næringsutvikling i samarbeid med helseforetakene og næringslivet. Droner prøves ut og roboter er i bruk. Teknologi utvikles fortløpende, det er over 200 000 helserelaterte apper i bruk. Flere av disse har bioingeniører utviklet. Det nye er at dette kan bli en egen satsning med egne stillinger for innovasjon på foretaksnivå.

Skal vi involveres må vår kompetanse markedsføres slik at næringsliv og utdanningsinstitusjoner vet at vi er der og hva vi kan brukes til. Mange bioingeniører er i dag involvert i opprettelse og drift av biobanker, med økt mulighet for mer forskning og innovasjon. Nytt samarbeid rettet mot næringsliv og utdanningsinstitusjonene kan gi mulighet til for eksempel innkjøp av instrumenter og utstyr som ikke vil bli finansiert over et ordinært budsjett.

Vi kan bli flinkere til å stille oss til rådighet for næringslivet, som trenger testfasiliteter for utprøving av ny teknologi og nye produkter. Vi kan bli bedre på å utrede muligheten for å utnytte restkapasitet i våre laboratorier og tjenester. Vi kan stille oss disponible for deltagelse i kliniske studier, en av topp-prioritetene i meldingen. Dette kan komme andre til gode, samtidig som det gir oss nye inntekter og mulighet for deltagelse i forskning og utvikling.

Nye muligheter

Meldingen ligger nå til behandling i Stortinget og den har allerede fått mye positiv omtale. BFI og NITO vil komme med innspill. Meldingen kan gi nye og spennende muligheter for vår yrkesgruppe. Det kommer helt an på hvordan dette vil bli finansiert, organisert og prioritert i foretakene.