Debatt
Helsepersonell og opplæring
Vi må snakke sammen og finne ut hvordan vi sikrer oss at all opplæring gjennomføres med god kvalitet, at brukerne har lært det de skal og at instrumenter og annet medisinsk utstyr blir brukt riktig, skriver Tore Flaatrud fra Lab Norge i denne kommentaren til sommerens debatt om fravær fra opplæring på nytt labutstyr.
Det ble mange reaksjoner på innlegget mitt i Dagens Medisin om helsepersonell og opplæring. Bioingeniøren fulgte det senere opp både i nettutgaven og på Facebook. Reaksjonene har vært varierte, fra ettertanke til nærmere fornektelse.
I bunnen av saken ligger et engasjement for riktig bruk av instrumenter og annet medisinsk utstyr - og dermed pasientsikkerhet. Bakteppet var feilbruken av et instrument ved OUS. Den førte til over tusen feildiagnoser. Det inspirerte meg til å ta opp temaet opplæring.
Godt nytt hvis mange ikke kjenner seg igjen
At noen ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen min, eller mener de aldri har opplevd noe av det jeg har beskrevet, er egentlig gode nyheter og er i utgangspunktet greit. Det ikke lenger fullt så greit om det underliggende budskapet er at dette er et ikke-eksisterende fenomen. Da bruker man sin egen erfaring til å så tvil om leverandørenes erfaringer er riktige. Det blir en krevende debatt, for da søker man å så tvil om at den andre parten snakker sant.
Noen bør tenke igjennom sin atferd når det gjelder opplæring.
Skal vi debattere et tema, må vi ta utgangspunkt i at det som skrives og sies er sant. Med min bakgrunn som advokat kan jeg gjerne gå løs på bruken av ordet aldri, men det gjør jeg ikke. Jeg legger til grunn at de som hevder at de aldri har opplevd noe, kan stå inne for det.
Ingen som samvittighetsfullt har fulgt opplæring som de skulle, eller passet på at andre på avdelingen har møtt og deltatt når de skal, hvis det var deres oppgave, har grunn til å reagere på innlegget mitt. Det er ikke et angrep på dem. Men det er noen som bør tenke igjennom sin atferd når det gjelder opplæring. Det er dem innlegget gjelder.
Ønsker debatt om kvalitet i opplæring
Jeg har skrevet om saken fordi leverandørene gjennom år har tatt opp fenomenet. En leverandør fortalte om et tilfelle der en bioingeniør plutselig reiste seg midt i opplæringen og skulle gå. På spørsmål om hva dette var, fikk hun til svar at de hadde kaffepausen klokken 14, og at klokken var 14.
Vi løser ikke dette ved å stå på barrikadene og rope.
Formålet med å ta opp saken var å få en debatt og en dialog om kvaliteten i opplæring. Vi tar gjerne utfordringen selv også: Leverandørene må gjennomgå sine rutiner for opplæring. Er de gode nok? Kan de forbedres? Og hvordan kan leverandørene sikre at opplæringen virkelig blir gjennomført og forstått?
Det tar vi med oss tilbake til våre fora. Så håper jeg bioingeniørene med åpent sinn kan drøfte saken i sine fora. Her bør det dyktige sekretariatet i Bioingeniørfaglig institutt, BFI, kunne bidra.
Vi løser ikke dette ved å stå på barrikadene og rope til hverandre. Vi må snakke sammen og finne ut hvordan vi sikrer oss at all opplæring gjennomføres med god kvalitet, at brukerne har lært det de skal, og at instrumenter og annet medisinsk utstyr blir brukt riktig. Til pasientens beste.
