Fra redaksjonen
Helsesekretær + bioingeniør = sant
Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
DE JOBBER TETT PÅ bioingeniørene, de har blodprøvetaking i utdannelsen sin – og de opplever i likhet med bioingeniørene å havne litt i skyggen av andre helseyrkesgrupper. De er helsesekretærene, og det er en tittel som trolig skjuler en del av kompetansen deres. For de kan gjøre mer enn det folk flest tror er jobben til en sekretær.
VI INNRØMMER DET først som sist, når Bioingeniøren skriver om blodprøvetaking blir helsesekretærene gjerne omtalt. Men vi har egentlig snakket lite med dem, med tanke på at de er bioingeniørenes nære kolleger og har dels overlappende arbeidsoppgaver. Det retter vi på i denne utgaven. I reportasjen på side 16-21 er helsesekretærene på Stavanger universitetssjukehus hovedpersonene.
PÅ DETTE SYKEHUSET har helsesekretærene fått en viktig rolle i prøvetakingen, etter det sjefbioingeniøren på medisinsk biokjemi beskriver som en «forferdelig sommer» i 2019. Klagene på sen prøvetaking strømmet inn til laboratoriet. Operasjoner måtte utsettes. Ansatte sendte bekymringsmelding. Løsningen ble desentralisert prøvetaking, i første omgang på noen få sengeposter. Men når sykehuset flytter inn i nye lokaler om et par år, blir det løsningen for hele sykehuset.
HELSESEKRETÆRENE forteller at de stortrives med å gå prøverunder. De får brukt mer av utdannelsen sin når de slipper til, og de kunne egentlig godt tenkt seg litt labarbeid også.
DET LIGGER I RYGGMARGEN hos bioingeniørene å stå på barrikaden for kvalitet og understreke sin solide kompetanse på alt som skjer fra preanalyse til ferdig prøvesvar. Det er ikke noe rart med det, enhver profesjon vil jo ønske å fremheve sin kjernekompetanse. Også i Bioingeniørens spalter har denne holdningen alltid kommet klart til uttrykk, kanskje litt for klart? Vi har fått høre at vår redaksjonelle linje oppfattes som negativ til at andre yrkesgrupper også kan bidra på områder som blodprøvetaking.
REDAKSJONEN I BIOINGENIØREN har ikke noen slik intensjon. Våre spalter er åpne for et mangfold av meningsytringer, også de friske og spissformulerte, men som redaksjon har vi ikke noe ønske om å «snakke ned» andre yrkesgruppers kompetanse og innsats for det som er målet med helsevesenet – pasientenes beste.
TVERT IMOT er det viktig å understreke at helsetjenesten er et lagarbeid – ingen yrkesgruppe kan greie seg uten de andre. Og i en presset og krevende sykehushverdag er det viktig å finne løsninger som får hjulene til å gå rundt. Da er oppgavedeling et stikkord, de siste årene har man for eksempel sett gode prosjekter hvor bioingeniørene avlaster legene med oppgaver som før har vært deres domene. Da kan selvsagt også andre yrkesgrupper bidra på noen av bioingeniørenes områder.
FAGSTYRETS NESTLEDER, Kjetil Jenset, sier det slik: Bioingeniører skal ha hovedansvaret for blodprøvetaking på sykehus. Men det er ikke nødvendigvis bioingeniører som skal ta alle prøvene. Det må være opp til hvert enkelt sykehus å bestemme.
EN ÅPEN OG KONSTRUKTIV holdning er klokt. Det er slik man finner de beste løsningene.
Møt helsesekretæren – laboratoriets førstelinje
