Hvem kan ta blodprøver?

Av Liv Kjersti Paulsen, seniorrådgiver i NITO BFI, Mia Helen Hansen Hjelle, leder av NITO BFI preanalyse og PNA og Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI

(Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.)

Den 09.10.23 delte tidsskriftet Sykepleien et nyhetsinnlegg som handlet om portører som avlaster sykepleiere med blant annet blodprøvetaking og andre oppgaver. Etter kort tid nådde innlegget over 1200 reaksjoner og 460 kommentarer. Dette er med andre ord et tema som engasjerer.

Vi i NITO Bioingeniørfaglig institutt er svært glade for engasjementet som vekkes, og vi har mottatt mange henvendelser. Blodprøvetaking er ett av flere tema det jobbes med i utvalget NITO BFI preanalyse og PNA, og i brosjyren «Faglig forsvarlig blodprøvetaking» beskrives nødvendig kunnskap og ferdigheter i blodprøvetaking.

Vi trenger hjelp fra andre yrkesgrupper

Stadig flere av våre medlemmer gir tilbakemelding om lav grunnbemanning og utfordring med å rekruttere bioingeniører. Mangelen på helsepersonell er varslet å bli enda større og alle norske offentlige utredninger peker i samme retning – nå er det tid for handling og nå er det alvor. Vi mener det er uhyre viktig at ledere ser systematisk på oppgavedeling og hvordan bioingeniørkompetansen utnyttes best mulig. Blodprøvetaking er en av oppgavene som kan settes ut til andre, men ikke til hvem som helst. Det er fortsatt laboratoriene som skal sikre at blodprøvetaking utføres faglig forsvarlig.

Autorisasjonsordningen skal sikre god helsehjelp

Bioingeniør er en beskyttet tittel og autorisasjonen er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at de formelle krav og nødvendige kvalifikasjoner til yrkestittelen er oppfylt. I tillegg innebærer godkjenningen en kontroll av skikkethet og egnethet, før det gis tillatelse til å arbeide i yrket.

Det er med andre ord en ordning som skal sikre at pasienter får omsorgsfull hjelp og blir møtt av personell som opptrer faglig forsvarlig, for eksempel i blodprøvetakingen.

For å sitere en bioingeniør fra ett av våre rådgivende utvalg: «Jeg har en onkel som er mekaniker og jobber som portør på sykehus. Jeg vil ikke anbefale ham som blodprøvetaker, og han vil nok ikke at jeg skal mekke på bilen hans heller».

Ansvar for kvalitet i alle ledd

Helsepersonelloven regulerer hvordan bioingeniører kan opptre, og hvordan vi forvalter våre arbeidsoppgaver. Ved norske sykehus er det bioingeniørene og medisinskfaglig ansvarlig ved laboratoriet som har det overordnede ansvaret for prøvetaking og analysering av biologisk materiale. Dette innebærer ansvar for kvalitet i alle ledd; fra en laboratorieanalyse bestilles, til et godkjent analysesvar rapporteres.

Blodprøvetaking er mer enn et stikk

I henhold til Helsepersonellovens § 5 «Bruk av medhjelpere», kan bioingeniører overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis.

Det rent tekniske ved å ta en blodprøve er ikke veldig komplekst. Men blodprøvetaking krever innsikt i en rekke faktorer som kan påvirke prøveresultatet. I laboratoriene opplever vi daglig prøver som må tas på nytt eller resultater som forsinkes, som følge av feil under prøvetaking. Når en leder beslutter å sette ut blodprøvetaking, må det tas hensyn til kompleksiteten i arbeidsoppgaven og ikke minst hva som kan skje dersom blodprøvetakingen utføres feil. Jo større risiko for skade, desto større krav til forsvarlig utøvelse.

Formelle krav og nødvendige kvalifikasjoner

Pasienter har krav på at blodprøvetakingen blir utført korrekt, av personale med faglig kompetanse til å utføre oppgaven. Hvorvidt en portør kan være medhjelper i blodprøvetaking, vil derfor avhenge av portørens kvalifikasjoner og utdanning, samt den opplæringen som blir gitt, jf. Helsepersonelloven § 5. NITO BFI mener at kun autorisert helsepersonell som har basiskompetanse innen anatomi, fysiologi og biomedisin bør ta blodprøver. Helsepersonelloven gir ikke anledning til å overlate oppgaver til en generell gruppe, men bruk av medhjelper må vurderes på bakgrunn av personens kvalifikasjoner.

Det er et lederansvar å forvisse seg om at personell som skal ta blodprøver har reelle kvalifikasjoner, er egnet og får nødvendig opplæring.

Ansvar for opplæring og tilsyn

Medlemmer av NITO BFI preanalyse og PNA er samstemte om at laboratoriet må stå for opplæring av medhjelpere i blodprøvetaking. De erfarer at helsesekretærer og sykepleiere har langt større basiskunnskaper i blodprøvetaking, enn for eksempel vernepleiere og helsefagarbeidere. Jo færre reelle og formelle kvalifikasjoner, desto lengre opplæring må gis. Ifølge lovverket er medhjelperen underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn og det er derfor nødvendig at laboratoriet er tilgjengelig for å gi råd, veiledning og instruksjon underveis.

I BFIs nettverk har vi mange kontakter som gjerne bidrar med erfaringer og opplæringsprogram når blodprøvetaking skal settes ut. I brosjyren «Faglig forsvarlig blodprøvetaking» gis det også en detaljert beskrivelse av krav til kunnskap om prøvetaking og preanalyse, for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Ta gjerne kontakt med oss for tips og råd!

Les også:

Akershus universitetssykehus (pressemelding): Portørene avlaster sykepleierne med nye oppgaver

Blodprøvetaking er mer enn et stikk (debattinnlegg fra BFI i Sykepleien)