Hverdagens prioriteringer

Av MAREN ØVERSETH, medlem av BFIs yrkesetiske råd

Ved Sykehuset Innlandet er det Lillehammer som har mikrobiologisk laboratorium og får tilsendt de fleste prøvene for påvisning av SARS-CoV-2, både fra primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Avstanden mellom lokasjonene, prøvemengden, analysetiden og åpningstiden ved laboratoriet, er utfordrende. For å raskt kunne bekrefte eller avkrefte smitte av SARS-CoV-2, har de andre sykehusene på Innlandet anskaffet maskiner for å kunne kjøre hurtigtester.

Her på Gjøvik har vi tilgang på to forskjellige slike hurtigtester. Den første analysemaskinen vi tok i bruk analyserer prøver på om lag 50 minutter. Den andre bruker 20 minutter og er derfor den vi foretrekker. Begge maskinene gjør en multipleks real-time PCR-analyse som tester både for SARS-CoV-2 og Influensa A- og B-virus. Testene gir en rask kvalitativ påvisning og differensiering mellom SARS-CoV-2 og influensa A- og B-virus-RNA fra nasofaryngeale penselprøver.

En tenkt situasjon

Bruken av disse hurtigtestene er stadig økende, men selv om vi i dag har tilstrekkelig antall tester tilgjengelig, har vi bare disse to analyseinstrumentene. Det skjer flere ganger daglig, og da særlig i en vaktsituasjon mellom klokka 15.00 og 08.00, at vi har flere pasienter som det ønskes hurtigtest på.

Først ringer for eksempel en lege fra akuttmottaket som ønsker hurtigtest på en pasient med kraftig forverring av sin KOLS. Så ringer en sykepleier fra intensiv som ønsker hurtigtest på en pasient som kanskje må flyttes til Oslo for utblokking av årene rundt hjertet. Anestesilegen ringer og ønsker hurtigtest på en pasient som skal operere blindtarmen. En kreftpasient har plutselig fått feber. En dement pasient som ikke kan gjøre rede for seg skal opp på røntgen for å ta CT av hodet. En kirurg har fått vondt i halsen og skulle helst vært med på den blindtarmsoperasjonen.

Bioingeniøren har plutselig seks hurtigtester som skal analyseres og hver test tar om lag 30 minutter fra prøven rekvireres i laboratoriedatasystemet til svaret går ut til rekvirenten. Hvordan skal prøvene prioriteres? Hvem skal prioritere dem? Hva blir konsekvensen hvis det prioriteres feil?

Hvem skal prioritere?

Hvis vi stopper opp litt og tar oss tid til å tenke oss om; hva skjer hvis pasienten på intensiven må vente en time og blindtarmsoperasjonen får hurtigtest først? Kanskje kan overflyttingen vente til svaret er klart? Kanskje er pasienten så dårlig at han/hun må flyttes til Oslo straks? Hva hvis det blir prioritert motsatt, at intensivpasienten får sin hurtigtest først og blindtarmoperasjoen må vente. Kanskje blindtarmen sprekker og kirurgen blir beordret hjem på grunn av halsen? Hvem skal prioritere og hvem står med ansvaret til slutt?

… vi må ta oss tid. Tid til å stoppe opp. Tid til å prioritere. Tid til å prioritere riktig

På Sykehuset Innlandet er det rekvirerende lege som skal stå for prioriteringen av hurtigtester, men alle leger vil gjerne prioritere sin pasient først. Når det da stadig kommer nye bestillinger fra flere ulike leger, kan det fort gå litt i stå for en stakkars bioingeniør. Telefonen på laben er rødglødende og den ene legen etter den andre argumenterer for sin pasient. Da kan det være greit å tenke på våre yrkesetiske retningslinjer punkt 8; «Bioingeniøren respekterer andre yrkesgruppers fag- og ansvarsområde».

Bioingeniøren kan med sin faglige kompetanse bidra til et godt samarbeid med andre yrkesgrupper, og kan i samråd med rekvirerende lege komme fram til riktig prioritering. Ved å skape en dialog med legen kan vi lettere synliggjøre hvor mye jobb som ligger bak svaret på hurtigtest av covid-19. Selv om det er legen som til sjuende og sist bestemmer hvem som skal få hurtigtest, så vil gode dialoger forhåpentligvis hjelpe legen til å prioritere testene riktig.

Hverdagen er full av prioriteringer og vi kommer ikke utenom dem, men er det noe vi har lært i annerledesåret 2020, så er det at vi må ta oss tid. Tid til å stoppe opp. Tid til å prioritere. Tid til å prioritere riktig.