Fagstyret mener
Hvordan jobber BFI med å bedre lønna til bioingeniørene?
Bioingeniører har minimum treårig høyskole, en etterspurt realfagskompetanse i kombinasjon med helsefag og arbeidsoppgaver med mye ansvar. Så hvorfor har de ikke høyere lønn, og hva kan BFI gjøre med det?
Fagstyret i BFI er klar for et nytt år og har plukket ut tre satsningsområder. De er valgt på bakgrunn av innspill fra medlemmene i BFI og våre rådgivende utvalg. Det var bred enighet i fagstyret om at vi skulle jobbe med disse områdene:
- Kompetanse og utdanning
- Bioingeniører i primærhelsetjenesten
- Organisering av fagstyret / frikjøp
Bioingeniører mener lønna må opp
Et tema de fleste bioingeniører og NITO har brukt mye tid på å forstå er hvorfor bioingeniører med minimum treårig høyskole, en etterspurt realfagskompetanse i kombinasjon med helsefag og arbeidsoppgaver med mye ansvar, ikke ligger høyere i lønn. Det var derfor ikke overraskende at mange foreslo lønn som satsningsområde. Så hvorfor har ikke BFIs fagstyre valgt det?
Bioingeniørfaglig institutt (BFI) ble opprettet ved fusjonen mellom Norsk bioingeniørforbund (NOBI) og NITO i 1998. En del av avtalen var at NITO skulle ha ansvar for lønnsarbeidet og rekruttering av bioingeniører til NITO BFI, mens BFI fokuserer på fagutvikling og helsepolitikk. Dette er bakgrunnen for at BFIs fagstyre ikke kan velge lønn som satsingsområde, men det betyr ikke at BFI ikke er opptatt av bioingeniørers lønn!
Jeg vil beskrive hvordan BFI bidrar. Først må jeg imidlertid forklare kort hvordan NITO arbeider med lønn.
Slik forhandler NITO lønn
De fleste bioingeniører som er medlem av NITO arbeider i et sykehus som faller inn under arbeidsgiverforeningen Spekters område. Forhandlingene med Spekter foregår gjennom SAN (sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter). SAN forhandler hovedavtale og overenskomstens A-del.
NITOs hovedstyre har opprettet tariffutvalget Spekter, som jobber med sentrale forhandlinger, konfliktberedskap, evaluering av lokale forhandlinger og tariffkonferanser. Medlemmene i tariffutvalget velges av og blant NITOs medlemmer. NITO Spekter ledes i dag av Brynhild Asperud.
NITOs lønnspolitikk bygger på «lokal lønnsdannelse», fordi tidligere erfaring viser at det gir best resultat over tid. Lokal lønnsdannelse innebærer at man forhandler på den enkelte arbeidsplass om en prosentvis lønnsøkning for hele gruppen. Denne «potten» er det deretter opp til ledelsen å fordele etter kriterier utarbeidet i fellesskap med lokale tillitsvalgte. Ved at noen får mer enn andre, skapes det forskjeller man søker å utjevne ved neste runde. Lønnsforhandlingene foregår på de enkelte helseforetak med føring, støtte og veiledning fra NITO Spekter. Det gis ingen sentrale tillegg, men man blir enige lokalt om det skal gis generelle tillegg, individuelle tillegg, kompetansetillegg, lønnsstiger, minstelønnsgarantier og liknende.
Medlemmene våre i helseforetakene har de siste årene stilt spørsmål ved Spekters forhandlingsmodell. Flere av de andre organisasjonene som vi ofte ønsker å sammenlikne oss med forhandler sentralt.
På det nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt å endre forhandlingsmodellen, men det arbeides i NITO Spekter med å gjøre mest mulig ut av den modellen vi har. NITO Spekter er spesielt opptatt av hvordan det arbeides med lønn ved ansettelser, internt bytte av stilling og når medarbeidere har økt sin kompetanse og fått endrede arbeidsoppgaver.
Hva er BFIs rolle?
BFI har jevnlige møter med leder av NITO Spekter, der vi gir innspill basert på det vi fanger opp fra dere. I høst inviterte vi NITO Spekter til å snakke på våre Lederdager om NITOs lønnsarbeid og hva lederne kan gjøre for å bedre lønna - spesielt utenom de årlige forhandlingene. Lokal lønnsdannelse er ressurskrevende, men gir også en gylden anledning til å komme tettere på arbeidsgiver lokalt gjennom indirekte lønnsarbeid og med det ha muligheten til å finne de beste løsningene.
BFI gir gjennom sine kurs bioingeniører muligheten til å øke sin kompetanse og bygger opp systemer for å synliggjøre denne kompetansen så det kan gi uttelling i lønn. Vi har i flere år anbefalt at vår spesialistgodkjenning tas inn i B-delen og flere helseforetak gir nå en lønnsgodtgjørelse på 25 000 kroner for gjennomført spesialistgodkjenning.
Vi i BFI vil til enhver tid hjelpe til med å bygge og synliggjøre den kompetansen bioingeniørene har, for at det skal bli best mulig lønnsvekst for våre medlemmer. BFI vil kontinuerlig samarbeide med NITO Spekter for å se hvor vi kan påvirke, men ansvaret for lønnsarbeidet ligger i NITO Spekter og kan av den grunn ikke være Bioingeniørfaglig institutt sitt satsningsområde.
