Hvorfor er det så få som vet hva en bioingeniør gjør?

Etter videregående skole visste jeg at jeg skulle studere noe biologirelatert i Tromsø, gjerne noe som hadde med menneskekroppen å gjøre. Etter mange timers søk på Universitetet i Tromsø (UiT) sine nettsider, fant jeg bioingeniørutdanningen. Jeg fant blant annet en veldig fin videosnutt. Den fremstilte studiet på en flott måte og den ga en nysgjerrig student som meg et lite innblikk i hva en bioingeniør gjør.

DET ENDTE MED AT jeg søkte på studiet, rett og slett fordi jeg ikke fant noe bedre. Men det tok meg nesten et halvt år før jeg for alvor skjønte hva en bioingeniørs jobb er, og hvorfor den jobben er så viktig.

For det er den. Som bioingeniør er du med på utredning av sykdom, behandling og oppfølging hos pasienter. Du er dessuten garantert å få jobb, har masse valgmuligheter og en spennende jobbhverdag. Likevel er det forbausende få som vet hva en bioingeniør jobber med og hvor viktig jobben er.

FOLK FLEST ANER IKKE hva jeg snakker om når jeg sier jeg studerer til bioingeniør. Og de som har hørt om yrket, tror gjerne at det eneste en bioingeniør gjør er å ta blodprøver. Hva som skjer med blodet fra prøvetaking til utgitt prøvesvar, vet ikke folk flest. En gang spurte en økonomistudent meg om en bioingeniør hentet fisk fra havet og forsket på dem!

JEG PRØVER SÅ GODT JEG KAN å reklamere for studiet, men det holder ikke at bare jeg gjør det. Ved enhver anledning bør vi derfor reklamere for hvor spennende studiet og yrket er. Man kan for eksempel fortelle at yrket har noe for enhver smak, enten man vil jobbe med DNA og kromosomer eller på laboratorier med urinprøver.

Som bioingeniør kan du jobbe hvor som helst i verden. Du har muligheten til å velge om du vil ha mye pasientkontakt, for eksempel på en avdeling med mye blodprøvetaking – eller om du vil jobbe bak «lukkede dører» på laboratorier med lite eller ingen pasientkontakt.

DESSVERRE ER DET stort frafall fra utdanningen. Og hva hjelper det at mange søker, når bare halvparten fullfører?
For at flere skal fullføre er det viktig med gode forelesere, mye praksis og interessante fag. Selv synes jeg at jeg har vært utrolig heldig med både forelesere, klassemiljø, oppbygning av studiet og tidlig praksis på UiT. Det har gjort at jeg jobber mye med pensum og at jeg er blitt veldig sikker på at det er bioingeniør jeg vil bli.

Her i Tromsø er det mulig å få jobb på sykehuset allerede i løpet av første studieår. Det gjør at motivasjonen øker og man får en smakebit på hva det framtidige yrket går ut på. Et annet unikt tilbud er FOSS (Ferdighets- og Simuleringssenter) på UNN (Universitetssykehuset i Tromsø). Her kan vi gå etter skoletid og øve på venøs blodprøvetaking. Dette gjør at vi er tryggere når vi skal ut i praksis.

DET SKAL IKKE VÆRE LETT å bli bioingeniør, og det er selvfølgelig ikke en utdanning for alle. Også derfor er reklame og informasjon om studiet så viktig.

For at studentene skal søke på et studium, må de vite at det finnes. Når vi har så mange gode argumenter for hvorfor bli bioingeniør, hvorfor bruker vi dem ikke?

Les også om Nive Synnøve Sæther som ville gjøre bioingeniøryrket mer kjent med Facebook.