Fra redaksjonen
Immunologi er framtida
Immunologi er stort, det er komplisert, det er fantastisk spennende – og ikke minst framtidsretta!
Å LAGE TEMANUMMER om immunologi har vært et ambisiøst prosjekt. Temaet er stort, det er komplisert, det er fantastisk spennende og ikke minst framtidsretta! Immunologi involverer celler og systemer som vi bioingeniører daglig måler og studerer.
IMMUNOLOGISKE teknikker med bruk av antigener og antistoffer er grunnlaget for analyseteknikker i de fleste fagfelt bioingeniører beskjeftiger seg med - fra de enkleste til de mer sofistikerte metodene. Immunologiske teknikker kan innebære utfordringer, med blant annet interferenser - som vi kan lese om i denne utgaven - men de fleste kan imidlertid løses om man bare kjenner til hvilke og hvorfor.
MEN IMMUNOLOGI er mer enn bare antigener og antistoffer. Hvordan virker immunsystemet i kroppen? Og hvorfor er dette så framtidsretta? Vi har forsøkt oss på en kort innføringsartikkel, og valgt ut det vi mener er viktigst for å forstå det nye som kommer. Immunsystemet er kroppens eget system for å håndtere ytre påkjenninger. Å utvikle immunkompetente celler spiller en sentral rolle ved en virus- eller bakterieinfeksjon – som ofte opptrer på denne tida av året. Å ta hånd om uønska mikrober er bra, verre er det når kroppen reagerer med seg selv i autoimmune reaksjoner, eller i forbindelse med utvikling av allergier. Da speeder immunsystemet opp med uønskede effekter.
KREFTCELLER KAN LURE immunsystemet. Alle reaksjoner i kroppen reguleres med en påknapp (gass) og en avknapp (brems). En kreftcelle er en fremmed celle – som ikke blir gjenkjent av immunceller ved at den slår på bremsemekanismene i kroppens immunsystem – og unngår på den måten å bli fjernet. Uhyggelig smart, men nå gjenstand for ny forskning på nye behandlingsformer som prøver å utnytte nettopp dette «sjekkpunktsystemet».
MER OM DETTE kan dere lese i artikkelen om immunterapi, som kanskje er noe av det viktigste som har skjedd innen medisinen de siste årene. Det mente også nobelkomiteen, som i 2018 gav Nobelprisen i medisin til nettopp forskere som oppdaget immunterapi mot kreft.
Å VÆRE BIOINGENIØR på en lab kan være fullt av rutiner og samlebånd, men yrket er stort, det er komplisert, det er fantastisk spennende – og ikke minst framtidsretta!
Bioingeniøren 9 2019.pdf(6 MB)
