Ingen pasienter – ingen bioingeniører

Av HILDE HEGSETH, Medlem av BFIs fagstyre

I mange år jobbet jeg som fagansvarlig bioingeniør for blodprøvetakingen på St. Olavs hospital. I løpet av disse årene ble det mange pasientmøter. Jeg husker fortellinger, skjebner, ansikter, lykkelige og ulykkelige mennesker. I noen tilfeller husker jeg ikke selve pasienten, men noe som ble sagt eller gjort. Et slikt tilfelle kommer stadig tilbake til meg. En ung pasient sa noe som jeg først oppfattet som litt småfrekt, men som jeg etter å ha tenkt meg om i noen sekunder innså at det er det, det hele handler om. Han sa nemlig: «Hadde det ikke vært for meg, hadde ikke du hatt noen jobb, vet du.»

Det var selvsagt ikke denne ene pasienten som sørget for at jeg hadde en jobb, men det var jo riktig det han sa. Uten pasienter er det ikke behov for bioingeniører.

Pasientens beste

Alle som jobber i helsevesenet, må alltid jobbe etter prinsippet hva er pasientens beste. Sett fra en bioingeniørs ståsted er pasientens beste at vi skal bidra med kvalitetssikret laboratoriediagnostikk i behandling av pasienten, både nå og i framtiden. Så hvordan skal vi lykkes med dette i årene som kommer?

I mars ble Stortingsmelding nr. 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 lagt fram. Her presenteres det seks hovedpunkter som skal sikre gode helsetjenester i framtiden. Selv om bioingeniører ikke er nevnt spesifikt i stortingsmeldingen, skal jeg kort trekke fram to av punktene som det er viktig at vi jobber med:

Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse

For tiden er det ikke noe problem å rekruttere studenter til bioingeniørutdanningen. Til 410 planlagte studieplasser er det i år 1005 søkere som har bioingeniørstudiet som førstevalg. Vi kunne altså ha utdannet mange flere bioingeniører enn vi gjør, hvis vi hadde hatt flere studieplasser. Men flere studieplasser krever blant annet finansiering, areal og praksisplasser. Dette er ressurser som ikke prioriteres, dessverre.

Når det kommer til å beholde bioingeniører i helsevesenet har vi en større utfordring. Her må det jobbes systematisk både på overordnet og lokalt nivå. Vi må ta godt vare på både nyansatte og godt etablerte bioingeniører, tilby et godt arbeidsmiljø, spennende og varierte arbeidsoppgaver, kontinuerlig kompetanseheving og utvikling, samt konkurransedyktig lønn.

Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgssektoren

I Stortingsmeldingen er det mye snakk om digital samhandling mellom ulike aktører i helsetjenesten. For bioingeniørene sin del, handler digitalisering blant annet om å videreutvikle eller lage ny analyseteknologi, programvare eller ta i bruk kunstig intelligens. Men det krever både kunnskap, tid og menneskelige ressurser å lage ny teknologi. Her må bioingeniører med teknologikunnskap kaste seg frampå og bidra til digital utvikling.

Å få bioingeniører til å ønske å jobbe i helsevesenet samtidig som man jobber for å «makse» potensialet til laboratoriene ved å bruke digitale hjelpemidler, mener jeg er en god start for å sikre god laboratoriediagnostikk til pasientens beste også i framtiden.