”Jeg skulle ikke levd, jeg”

Høisveen deltok på et debattmøte om tidlig ultralyd som Helse- og omsorgsdepartementet arrangerte tidligere i år. Han føler seg mobbet, og mener at politikere sender et signal om at samfunnet jakter på det ”perfekte” barnet.

Undersøkelser i Danmark viser at 90 prosent av de som får vite at de bærer på et barn med Downs syndrom, tar abort. Høisveen stilte kloke spørsmål om hvorfor han ikke hadde livets rett på lik linje med andre. Han ble et sterkt innslag i debatten.

Det er foreløpig Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har sagt ja til å tilby tidlig ultralyd til alle gravide. Høisveen har likevel ikke gitt opp:

"Jeg har så mye futt i meg at jeg skal stå på til helseministeren ikke orker mer", sa han, og fikk bred dekning i media.

Betent og vanskelig

Debatten om tidlig ultralyd er både betent og vanskelig. I Norge tilbys gravide under 38 år ultralyd i uke 17 - 19. Kvinner over 38 år kan få utført kombinasjonen av ultralyd og blodprøver, duo-test, i tillegg til fostervannsprøve tidligere i svangerskapet.

Nå skal regjeringen og Stortinget avgjøre om tilbudet om ultralyd skal utvides. Spørsmålet er om alle kvinner skal tilbys en duo-test i uke 12. Grensen for selvbestemt abort er i dag 12 uker, og fra 12. til 24. uke kan abort innvilges via nemnd.

Ved ultralyd i svangerskapsuke 11 - 13 kan det oppdages ulike avvik, som at fostre deler morkake, har Downs syndrom eller andre kromosomavvik.

I Sverige, Danmark og de fleste andre europeiske land tilbys tidlig ultralyd til alle gravide.

For sikkerhets skyld?

Geografi og rettferdighet er begrunnelsen når enkelte partier vil gå inn for å gi alle gravide tilbud om gratis ultralyd i 12. svangerskapsuke. Det er et faktum at kvinner i byene oftere tar tidlig ultralyd, private tilbud er mer tilgjengelige i sentrale strøk av landet.

Det er vist at tidlig ultralyd kan påvise tilnærmet alle tvillinger som deler morkake, noe som er vanskelig å få gjort senere i svangerskapet. Årlig er det totalt cirka 60 000 svangerskap i Norge, av disse er 1000 svangerskap med tvillinger. 15 - 30 prosent av tvillinger vil ha felles morkake, og det kan medføre komplikasjoner for fostrene. En rask diagnostisering av en slik tilstand vil bidra til tettere oppfølging på et tidlig tidspunkt, og kan være en mulig helsegevinst.'

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten viser ellers at tidlig ultralyd generelt ikke gir noen helsegevinst, og kostnadene for staten blir cirka 40 millioner per år. Fornøyde gravide er en stor fordel, både for kvinner som gjennomgår et svangerskap og samfunnet generelt. Men å være fornøyd er ikke det samme som å være trygg. Blir tilbudet om tidlig ultralyd "for sikkerhets skyld-medisin”?

Morgendagens fosterdiagnostikk

Dersom fosterdiagnostikktilbudet blir utvidet, vil en av de største utfordringene bli å bestemme hvilke tilstander fosteret skal screenes for. Vi vet at det raskt vil komme teknologi som vil kunne avdekke nye utviklingsavvik hos fosteret. Hvem skal avgjøre hvilke tilstander det skal screenes for?

Det er store krav til adekvat rådgivning når kvinnen/paret skal veiledes. I tillegg har vi problemet med falske "positive" eller "negative" testresultater. Det kan være svært belastende å få et feil screeningsvar.

Tilbud om tidlig ultralyd er til syvende og sist ikke et spørsmål om geografi eller penger, men om hvilke verdier vi vil vektlegge.

• Ønsker vi med eksisterende og fremtidig teknologi at det skal bli en rettighet å jakte på det "perfekte” barnet?
• Ønsker vi å tilby alle kvinner en optimal svangerskapsomsorg?
• Ønsker vi å ha et fritt samfunn og ivareta den gravide/familiens autonomi?
• Ønsker vi å ha et inkluderende samfunn der det skal være plass og anerkjennelse for alle?

Dette er vanskelige problemstillinger, som krever en offentlig og grundig debatt. Personlig har jeg ikke entydige svar på disse spørsmålene. Det er derfor fristende å sitere Hippokrates:

"Above all, do no harm".