Kampanjen "Gjør kloke valg"

Et viktig moment i kampanjen er at dialogen mellom lege og pasient skal føre til at pasienten velger behandling som er evidensbasert og reelt nødvendig. Bakgrunnen for kampanjen er studier som viser at rundt 30 prosent av alle tester, behandlinger og prosedyrer er unødvendige. Ikke bare er de unødvendige, de medfører økt risiko for at pasienten påføres lidelser, komplikasjoner og usikkerhet som kunne vært unngått. Målet er å redusere overdiagnostikk og overbehandling. Dette skal igjen gi tryggere og bedre helsetjenester.

Krav fra pasienter og andre i helsetjenesten, i kombinasjon med økende krav til effektivitet, gir overforbruk av analyser og prøver. Mange frykter å misse noe dersom en prøve ikke blir bestilt. Frykten for å gjøre feil og kanskje havne i søkelyset, gjør det lettere å rekvirere mer enn nødvendig – for sikkerhets skyld. Det kan være lettere å forsvare overrekvirering enn det motsatte.

Vår aktivitet styres av andre

Som serviceavdelinger styres bioingeniørers aktivitet i svært stor grad av legenes rekvirering. Vi har respekt for det ansvaret legene har i å utrede og behandle pasienter. Likevel forventer vi at rekvirenten nøye har vurdert hvilke undersøkelser og analyser som rekvireres. Desto flere prøver som tas desto større er sjansen for at vi finner noe. Det behøver ikke å være noe alvorlig, men det kan føre til videre - og kanskje unødvendig - utredning av pasienten.

Om kampanjen er tverrfaglig og involverer alle helseprofesjoner, er det noe bioingeniørene kan bidra med? Ja, det er det.

Hvordan vi kan bidra

For å hindre at videre utredning av pasienten skjer på feil grunnlag, er det viktig at vi gir korrekt informasjon til rekvirenten. Vi må sørge for å ha riktige og oppdaterte referanseområder. Kan vi bli flinkere til å informere om analysene våre – hvor gode er de egentlig? Det preanalytiske bidraget til analysefeil kan være vesentlig. Er vi gode nok på å informere om dette?

Det bør settes av ressurser til å kartlegge overforbruk av analyser og prøvetaking. Ved å se på hva som rekvireres av hvem, kan vi danne et grunnlag for å aksjonere. Er det et overforbruk av enkelte analyser eller uforklarlige prøvetakinger til alle døgnets tider, så kan dette kommuniseres til rekvirenten. Bruk av analysepakker, ofte brukt i sammenheng med gitte kliniske problemstillinger, er økende. Dette kan være en fornuftig måte å sikre at riktige prøver blir tatt. I samme kategori er prosedyrer som er styrende for hvilke prøver som skal tas når. Nytten av slike løsninger må uansett evalueres over tid.

Trender i tiden gjør at enkelte analyser, som vitamin D, blir viet stor oppmerksomhet og tillagt stor betydning. Trenger alle å få målt denne? Informasjon til rekvirent og publikum kan tone ned rekvireringsbehovet.

Datasystemet kan brukes til å informere rekvirenten om analysevalget. Her kan det gis direkte og viktig informasjon som for eksempel, «Denne analysen rekvireres kun ved mistanke om …». Dette kan være et enkelt og effektivt virkemiddel.

Kommunikasjon og samarbeid er viktig om vi skal lykkes. Vi må bli flinkere i rådgiverrollen og gjerne etablere funksjoner som ivaretar dette. Erfaringen med diagnostisk samarbeidspartner viser at dialog gir forbedringer. Spør BFI om råd for hvordan du kommer i gang.

Mer er ikke alltid bedre

Kampanjens slagord - «mer er ikke alltid bedre» - tilsier at vi kan oppleve en reduksjon i antall prøver og analyser. På den andre siden vil vi ha større visshet om at det som utføres virkelig er nødvendig. All unødvendig testing og prøvetaking vil frigi ressurser som kan brukes på andre områder.

Denne kampanjen er med andre ord en utfordring til oss. Som bioingeniører må vi ta tak i det som har lite nytteverdi i form av overforbruk og det som ikke gagner pasienten. Den utfordringen bør vi ta.