Krav om to sensorer ved alle eksamener – er det så lurt da?

Av Lars Landrø, instituttleder, Institutt for bioingeniørfag, NTNU.

STORTINGET VEDTOK i høst enstemmig, tross mer eller mindre unison motstand fra hele universitets- og høgskolesektoren, en ny lov for universiteter og høgskoler. Loven krever at det skal være to sensorer ved alle eksamener der karakterskalaen A-F brukes. Minst en av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.

LOVEN TRER I KRAFT fra høstsemesteret 2022. Sensur er allerede en betydelig utgift for institusjonene - vi har ekstern sensor på alle bacheloroppgaver og hvert tredje år for alle andre emner. Departementet innrømmer i lovframlegget at vedtaket vil føre til økte kostnader i form av betaling av sensorer og økt administrasjon. Tradisjonen tro følges ikke vedtaket av økte midler for å innfri nye krav, «institusjonene selv må gjøre nødvendige prioriteringer for å dekke kostnadene».

FOR Å HA RÅD til å lønne sensorer må vi velge bort noe - eller prioritere da, som det heter. Kan man prioritere bort et lovkrav? Hva skal vi velge bort? Innleie av eksterne forelesere? Forbruksmateriell til laboratorieundervisningen? Ingen av de nevnte er ønskede løsninger. Kan vi heller finne måter å redusere kostnadene til sensur på? Å gå fra bokstavkarakter til bestått/ikke bestått er en mulig løsning. Uten bokstavkarakter i emnet trenger vi ikke to sensorer. Den løsningen blir nok ikke særlig populær hos studentene, spesielt ikke studenter som trenger nok emner vurdert med bokstavkarakter til å få beregnet en gjennomsnittskarakter til opptak på masterstudier.

INSTITUTT FOR BIOINGENIØRFAG i Trondheim har gode erfaringer med praktisk eksamen, vi utdanner jo til en praktisk profesjon der praktiske ferdigheter er viktig! Å gjennomføre praktisk eksamen med bokstavkarakter på tredje årstrinn, for 60-70 studenter, er ressurskrevende i utgangspunktet. En ordning med to sensorer vil kreve innleie av fire-fem sensorer ekstra i en hel arbeidsuke. Kostbart, ja, og gitt at vi hadde midler til det – hvordan finner vi sensorer med riktig kompetanse, som har tid til å sette av en hel uke?

PRIORITERING AV PENGER er én ting, en annen er prioritering av tid. Kravet om to sensorer vil kunne bety at faglærere må gi mer av sin tid til sensurering og mindre til undervisning og utvikling av nye undervisningsopplegg. Studiekonsulentene må bruke mer av sin tid til å administrere eksamensgjennomføring og mindre tid til studieveiledning og oppfølging av studenter som trenger det.

EN MÅTE Å SPARE både tid og penger på er å endre eksamensform fra prosjekt eller essayoppgaver til flervalgstester. Ved bruk av flervalgstester må ekstern sensor «kun» godkjenne spørsmålene og svarene på forhånd - dermed blir tid og penger spart! Men er flervalgstesteksamen en god vurderingsform i alle emner? Tja, det fungerer jo greit på teoriprøven til førerkortet og hvis du skal ta jegerprøven…

DET NYE LOVKRAVET med to sensorer vil kunne redusere faglærers pedagogiske muligheter og frihet, dreie tidsbruk fra undervisning til summativ vurdering og tvinge fram dårligere vurderingsordninger. Er det så lurt da?

PS! Er du “keen” på å være sensor? Send meg en e-post da vel!