La oss få flere bioingeniører med masterutdanning!

Det er med entusiasme jeg ser at debatten om mastergrad for bioingeniører har dukket opp som tema. Det er på høy tid.

I Bioingeniøren 1 2018 spør Gro Jensen om mangelen på bioingeniører med master henger sammen med at det er et helsefag. Kanskje det. I tillegg er det et kvinnedominert yrke. Selv om vi lever i et land med gode muligheter for likestilling, er det fortsatt forskjeller, se bare på den siste lønnsstatistikken fra NITO.

Bioingeniører er dyktige, hardtarbeidende individer. De er strukturerte og analytiske. Prosedyrer utarbeides og følges. Det er selvfølgelig bra, men hvor blir det av den kritiske, reflekterte bioingeniøren? Joda, visst finnes de, men vi trenger flere - og vi trenger flere som tør å stå for sine meninger. Bioingeniører som kan ta selvstendige valg, gi råd og bidra i utviklingen av faget. Det er nesten underlig at det stilles spørsmål ved om dette er nødvendig.

Hva er det vi er redde for?

Nils Jarle Oma følger opp Jensens utspill i Bioingeniøren 3 2018 med innlegget «Ja takk til mer utdanning». Han setter fingeren på viktige momenter som bidrar til at det fortsatt er svært få bioingeniører som tar videre- og etterutdanning. Og kanskje er en masterutdanning et for stort løft for mange? Det er mange som ønsker seg den gamle «videreutdanningen» tilbake. Hvordan kan vi legge til rette for begge deler? Flere enkeltkurs som kan bygges videre til en master? Forlenge bachelorstudiet med fordypningsfag? Kanskje blir man så sulten på mer utdanning når man får snusen i hvor morsomt det er, at skrittet videre ikke er så uoverkommelig?

Oma påpeker at studentene møter en viss skepsis mot mastergrad ute i praksis. Dette er ikke ukjent og det gjør meg opprørt, men også undrende. Hva er det vi er redde for?

Som leder med mange års erfaring har dette vært tema for diskusjon titt og ofte. Jeg har møtt ledere som mener at vi ikke har behov for mange med mastergrad, men hva er mange? Ja, sågar er det noen som mener at det ikke er behov for noen. Hvorfor?

Jeg tror kanskje vi er redde for at de som ansettes med mastergrad fort vil kjede seg i et «vanlig» sykehuslaboratorium. «Vi trenger bioingeniører på gulvet», blir det sagt. Ja, selvfølgelig gjør vi det. Det er jo der jobben gjøres. Men det er også der behovet for endringer dukker opp. Ideer om hvordan løse nye utfordringer, ideer til forbedringer, smartere måter å løse oppgaven på. Det er her jeg tror bioingeniører med mer fordypning gjør en forskjell.

Utdanning på tre eller fem år?

Skal vi fortsatt ha en treårig bachelorutdanning med muligheter for påbygning til master, eller skal hele studiet utvides slik de har gjort i en del andre land?

Den treårige bachelorutdanningen er spekket med så mye innhold at det blir for lite tid til refleksjon og diskusjon. Hvor mange artikler har en bachelorstudent lest og diskutert? Jeg er klar over at det er mye som skal fylle disse tre årene, men er det ikke da bedre å utvide studiet? Hva er negativt med mer kompetanse, tryggere bioingeniører og kanskje også en økning i lønn? Er studiestedene redde for at det blir for få søkere til utdanningen? Årets søkermasse er gledelig lesing, så jeg tror ikke vi skal bekymre oss for det. Jeg tror heller det vil føre til et løft.

Jeg har selv ønsket meg flere bioingeniører med mastergrad, men min anbefaling har tidligere vært at det er mest fornuftig å jobbe noen år før man begynner på en master. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Jeg ser at det er vanskelig å starte med et nytt studium når man endelig har fått seg jobb og er i etableringsfasen. Vi ledere er heller ikke flinke nok til å legge til rette for deltidsstudier, dessuten er det en relativt langvarig prosess.

Ja til femårig utdanning!

Men, til dere masterstudenter: Ikke alle med master skal forske. Ikke alle får spesialstillinger og de mest spennende jobbene med en gang de er ferdige. Dere må selv være med på å utvikle faget. Les innlegget til Oma som peker på mange av fremtidens oppgaver. Han er inne på rett spor. Vi ser at det er behov for raskere og enda mer presis diagnostikk. Ny teknologi kommer for fullt og den kommer til å foregå enda mer pasientnært. Da må flere av dagens metoder endres og det betyr at også utdanningen må endres. Det er ikke mulig å presse mer inn uten at noe må ut. Bachelorutdanningen gir bare en smakebit av alle områder en bioingeniør kan arbeide med. Men for å være trygg i møtet med andre, være frempå i diskusjoner, tørre å stå frem, så må man ha faglig tyngde.

Jeg sier derfor ja til femårig bioingeniørutdanning!