La oss planlegge for framtiden

BFI-prosjektet om diagnostisk samarbeidspartner (DSP) er gjennomført i Sykehuset Innlandet (SI) og rapport er levert. Bioingeniørene Heidi Kolseth, Marianne Larsen og Lisbeth Vedde fortjener en stor takk for sitt arbeid!

En forenklet konklusjon på bakgrunn av prosjektet er at når bioingeniøren tar del i klinikken, så gir dette målbare positive effekter. Antall rekvirerte analyser og antall «stikk» reduseres. Analyser rekvireres til rett tid og pasientflyten forbedres. Pasientene får en bedre opplevelse av sykehusoppholdet og kostnadene reduseres. Tiltaket gir bedre kvalitet i tjenestene.

Og legene ønsker oss velkommen. 82 prosent av legene som var involvert i prosjektet svarte at de hadde utbytte av at bioingeniøren var til stede på morgenmøte og legevisitt.

Ut i fra dette skulle det være lett å «selge» DSP til alle som prioriterer pasientsikkerhet og økonomi.

Økonomien hindrer

Sykehuset Innlandets kunnskapspris for 2014 gikk til Avdeling for medisinsk biokjemi for DSP-prosjektet. Likevel finner ikke foretaket nytten av ordningen stor nok til at DSP-funksjonen kan finansieres. En finansiering må skje innenfor de eksisterende økonomiske rammene og problemet er at antall stillinger skal reduseres på grunn av anstrengt økonomi. Det vil derfor ta tid å etablere DSP i SI.

DSP kommer!

Det er likevel grunn til optimisme. Høsten 2014 var «Diagnostic Partner – from concept to reality» tema for den europeiske bioingeniørorganisasjonens kongress i Dublin. På årets nordiske kongress for bioingeniører på Island diskuterte man seg fram til at «Om vår profesjon skal utvikles, så er det nødvendig at bioingeniører blir DSP». Aalborg Universitetshospital tar skrittet fullt ut. De skal innføre DSP på hele hospitalet i 2015.

Er utdanningen fremtidsrettet?

Behovet for tverrfaglig samarbeid vil øke kraftig og fremtidens bioingeniør må i større grad gå ut av laboratoriet med sin kunnskap. I fremtiden skal vi ta større ansvar for bruk av analyser, resultat og diagnose – i samarbeid med andre profesjoner. Men ruster vi fremtidens bioingeniører til tverrfaglig samarbeid?

Bioingeniørene er tradisjonelt vant til å jobbe med sine egne og har vært varsomme med å ha meninger ut over prøvetaking og det analysetekniske. Dette er i endring. Mange bioingeniører arbeider i dag tverrfaglig både gjennom PNA, som veiledere og som ansvarlige for ekstern prøvetaking.

Vår grunnutdanning må i fremtiden vektlegge arbeid i tverrfaglige team i studieplanene. I tillegg bør høgskoler tilby kurs i DSP på linje med universiteter i Danmark. Dette er kurs på 10 vekttall som tas på deltid i løpet av cirka 13 uker. Kurset omfatter utvikling av egen kompetanse, forbedring av pasientforløp, kommunikasjon, pasientrettigheter og pasientsikkerhet.

Det vil ta noe tid før DSP innarbeides på norske sykehus, men det kommer. I mellomtiden – la oss planlegge for framtiden!