Debatt
Laboratoriene trenger bioingeniører med ulike nivåer av kompetanse
Svar påkommentarentil Kaja Marienborg i Bioingeniøren 6 2020.
Av FRODE VÅGEN, medlem av BFIs fagstyre
Jeg tror vi fortsatt er uenige. Men, jeg unnlater å si at en av oss har rett og den andre har feil. Å stigmatisere en annen parts holdninger synes jeg heller ikke hører hjemme i en slik diskusjon. Men, kanskje er jeg gammeldags og snever også i disse holdningene.
I mitt innlegg er jeg tydelig på at jeg også ønsker bioingeniører med spesialkompetanse inne på laboratoriene, gjerne også bioingeniører med mastergrad. Men, som grunnutdanning mener jeg fortsatt at treårig utdanning er tilstrekkelig. Grunnutdanningen skal gi en sluttkompetanse som utgjør minstestandarden for nødvendig kompetanse. Oppdraget gitt til utdanningsinstitusjonene er at kandidatene skal være kvalifisert for bioingeniørfaglig arbeid, og at de kan bidra til god pasientbehandling i tråd med samfunnets krav til laboratoriemedisinske tjenester i Norge. Dette mener jeg at de nyutdannete bioingeniørene kan bidra med.
Slik som du beskriver behovet for «ditt» fagområde/spesialitet, oppfatter jeg også andre gjør for akkurat sitt fagområde/spesialitet. Legger vi sammen alle disse behovene for ekstra dybde og spesialisering i alle ulike fagfelt/spesialiteter, blir utdanningen raskt både fire, fem og kanskje seks år.
Grunnen til at jeg startet innlegget med at jeg tror vi fortsatt er uenige, er at jeg ikke kan se at du beskriver hva du mener er passende varighet/omfang på grunnutdanningen.