Laboratoriene trenger kunnskapsrike og motiverte ledere

Av BODIL TIDEMAND RUUD, avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Du har utdannet deg til bioingeniør og får din første jobb på et laboratorium. Du gleder deg til å praktisere faget og er sulten på ny kunnskap. Ved laboratoriet får du opplæring i rutinene og blir etter hvert en selvgående bioingeniør som er genuint interessert i fag, fagutvikling og det å yte god service for pasienter og rekvirenter.

Din nærmeste leder er en bioingeniør som en gang utførte pasientdiagnostikk, men som nå har lederstilling. Men så blir lederstillingen ledig – og hva skjer? Svært få søker! De fleste vil heller ha en fagstilling.

I denne kronikken vil jeg vise hvor spennende og interessant det er å være leder på et laboratorium. Jeg ønsker å motivere andre bioingeniører til å ta lederutdanning og søke på lederjobber.

Fag kontra ledelse

Personer som søker bioingeniørutdanning er interessert i diagnostikk, teknologi, forskning og utvikling. Det er dette mange bioingeniører ønsker å jobbe videre med. Laboratoriene har etter hvert blitt mer og mer spesialiserte. Dagens bioingeniører utfører ikke diagnostikk i alle fagområder, det hører fortiden til. Derfor ønsker mange bioingeniører å få økt kunnskap innen ett fagområde fremfor å ta lederoppgaver.

Faget er bærebjelken i et laboratorium og fagpersonene utgjør ressursene. Min oppfatning er at faget blir høyt prioritert - og det skal det, men rammene rundt faget som organisering, personalpolitikk, økonomi og strategiske planer, påvirker også faget og utviklingen. Det å forstå helheten i et laboratorium - og at utviklingen av faget avhenger av flere faktorer, bør engasjere flere. Jeg tror også at mange bioingeniører har liten kunnskap om lederrollen og hva den innebærer. Flere bør bli nysgjerrig på den.

Å ha en lederstilling betyr mer ansvar, men gir også en mer spennende hverdag. Lederrollen gir muligheter for innflytelse på egen arbeidsdag, selvstendighet i utførelse av arbeidet og varierte arbeidsoppgaver. Det å ta gode beslutninger og gjøre riktige prioriteringer sammen med kunnskapsrike medarbeidere gjør lederrollen meningsfull. En leder skal også legge til rette for at det gis rett svar til riktig pasient til rett tid for å gi god pasientbehandling, utvikle medarbeidere, gi rom for forskning og tilstrebe en bærekraftig utvikling gjennom god økonomistyring. Ledelse er styring mot felles mål.

Man må ta et veivalg; fag eller ledelse

Å håndtere lederoppgaver fordrer en viss arbeidserfaring, samt interesse i administrative oppgaver og utvikling av medarbeidere. Det stilles i dag høyere krav til lederne i form av kunnskap innen personalpolitikk, økonomi og strategisk ledelse. Medarbeiderne stiller også høyere krav til tilrettelegging, utvikling, videreutdanning, medvirkning og involvering. Det betyr at bioingeniører må ta et veivalg, enten fag eller ledelse.

Organisering og ledelse gjennom tidene

I mange år var det overleger som ledet laboratoriene, mens bioingeniører driftet avdelingene. Bioingeniørene som tok på seg lederoppgaver hadde stort sett ikke noen formell utdanning innen ledelse. Lederoppgavene har blitt mer omfattende og krevende. Tidligere kunne laboratorieledere kombinere fag og ledelse. Det er ikke mulig i dag. Ved innføring av enhetlig ledelse ble det krav om én leder med totalansvar for laboratoriet. Bioingeniører kunne være leder, men i tillegg ble det oppnevnt en medisinskfaglig ansvarlig. Dette har medført at flere bioingeniører er ansatt som avdelingssjefer med ansvar for alle yrkesgrupper - også leger. Det gir styrket samarbeid og et samlet engasjement for strategisk utvikling.

Fra bioingeniør til leder

Selv ble jeg tidlig i arbeidslivet engasjert i hvordan ansatte hadde det på arbeidsplassen. Hadde vi et forsvarlig arbeidsmiljø? Ble vi ivaretatt som ansatt? Fulgte arbeidsplassen arbeidsmiljøloven?

Jeg har gått «gradene» ved å være lokalt verneombud og etter hvert tillitsvalgt hvor jeg fikk deltatt på lederutviklingsprogram og ble medlem av AMU på sykehuset. Alt dette ga meg økt forståelse for driften og utviklingen av sykehuset og klinikken.
Jeg har hatt forskjellige stillinger fra kombinert leder og bioingeniør, til bare å være leder. I dag er jeg avdelingssjef på Sykehuset i Vestfold. Jeg ble motivert til å søke på ledig stilling som avdelingssjef fordi jeg kjente til flere bioingeniører som hadde tilsvarende stilling på andre sykehus.

Selv etter snart 20 år som leder har jeg fortsatt behov for faglig påfyll i lederoppgaven. For ledelse er et fag som stadig er i utvikling. Det å gi handlingsrom for de ansatte slik at ildsjeler kan ta videreutdanning, drive med forskning og utvikle avdelingen, er en prioritert oppgave. Alle medarbeidere skal ha de beste rammene for å gjøre en kvalitetsmessig god jobb.

Gode ledere – med lederutdanning

Jeg synes det er et privilegium å være leder i helsetjenesten. Jeg får være med på å påvirke utviklingen av avdelingen, medarbeidere, teknologiske og organisatoriske endringer. Økt samhandling innad i sykehuset, både mellom laboratoriefagene og med de kliniske avdelingene er viktig. Nettverksbygging på tvers av sykehusene gir også kunnskap og utvikling.

Jeg får påfyll i lederjobben ved å være interessert i ledelse, delta på relevante konferanser og lederkurs i regi av BFI. Det å ha et godt lederteam både i avdelingen og klinikken betyr mye for min motivasjon for lederoppgavene.

Sykehusene trenger gode ledere – med lederutdanning. Lederutdanning gir økt forståelse for rollen som leder, forståelse for hvordan prosesser foregår i sykehusene og ikke minst økt menneskekunnskap. Vi som er ledere må derfor motivere bioingeniører som er nysgjerrig på lederrollen til å ta lederutdanning. Det kan også gis rom for at bioingeniører kan lede prosjekter eller få administrative oppgaver slik at de får prøvd seg på lederoppgaver.

Verneombud- og tillitsvalgtarbeid gir også økt forståelse for ledelse. Nye ledere ved vårt sykehus deltar i et program for ledere som gir en oversikt over organisasjonen. Nærmeste leder gir tett oppfølging og veiledning av nye ledere. Sykehuset har også god «lederstøtte» innen både økonomi, HR og administrative systemer.

Det er en felles oppgave for sykehuset å identifisere medarbeidere med lederpotensial og lage utviklingsløp som sikrer at de motiveres og blir i stand til å ivareta lederstillinger. Bioingeniørene som ønsker å bli ledere bør ikke la denne muligheten til å påvirke utviklingen av laboratoriene gå fra seg. De andre bioingeniørene bør heie på dem som ønsker å gå fra fag til ledelse.

Jeg håper med dette at jeg har økt nysgjerrigheten for faget ledelse.