Lærerikt og nyttig å være veileder for bachelorprosjekter

Gjesteskribent: MARIT SVERRESDOTTER SYLTE, overbioingeniør/PhD, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssjukehus

HVERT ÅR KOMMER DET forespørsel fra Høgskulen på Vestlandet om arbeidsplassen min ved Haukeland universitetssjukehus har bacheloroppgaver som studentene kan gjennomføre før de avslutter tre års bioingeniørstudier.

STUDENTOPPGAVER GIR LABORATORIENE en gyllen anledning til å få gjennomført småprosjekter. Studentene gjør det praktiske arbeidet (med litt hjelp), de skriver teori, bakgrunn og metode, de utfører statistiske beregninger og presenterer resultatene, og ikke minst; de diskuterer resultatene. Det er vinn-vinn for begge parter.

MED FN SINE BÆREKRAFTSMÅL I TANKENE, ønsket vi i år et bachelorprosjekt som kunne bidra til å gjøre laboratoriene grønnere. Oppgaven ble å gjennomføre en spørreundersøkelse for å kartlegge i hvilken grad arbeidsplassen legger til rette for kildesortering, hva som kildesorteres, hvordan det gis informasjon om avfallshåndtering m.m. Det ble en litt krevende oppgave både for veiledere og studenter, blant annet fordi teoridelen skulle omhandle både klima og miljø.

DET VAR IKKE ALLE SOM SYNTES at dette var så enkelt. For hvilke krav stilles det til en bacheloroppgave? Hvor omfattende skal den være? Og hvilke krav stilles det til den som skal veilede studentene, såkalt ekstern veileder?

INTERNE VEILEDERE VED HØGSKULEN vet naturlig nok mer om hvilke krav som stilles til innhold og arbeidsmengde, de kjenner studentene bedre og ikke minst deres ambisjonsnivå. Det stilles ikke andre krav til ekstern veileder enn at man skal kunne veilede studentene i det praktiske arbeidet. Det er ikke krav om formell veilederkompetanse. Det kan derfor være lurt allerede fra begynnelsen av å avklare arbeidsfordelingen, og bli enige om hva som er intern og ekstern veileder sitt ansvar.

OPPFORDRINGEN ER LIKEVEL; bruk studentene til å gjennomføre oppgaver som både har et innovativt preg og som går litt utenfor det tradisjonelle. Samspillet med studentene er positivt, man lærer dem å kjenne og man erfarer hvordan de opplever det å jobbe som bioingeniør. De er våre nye kolleger! Samarbeidet mellom laboratoriene og høgskolene, hvor vi kan lære av hverandre, er også positivt. Og sist, men ikke minst, det er spennende å følge studentene - fra de går løs på oppgaven og gjennomfører den, til de leverer den endelige rapporten.

SOM VEILEDER FØLES DET TILFREDSSTILLENDE å ha fått være med på å dytte laboratoriene i en grønnere retning, ved at flere bioingeniører har fått miljøkunnskap. Forhåpentligvis vil det påvirke laboratoriene til å bli mer bærekraftige.

VI SOM HAR VÆRT VEILEDERE har sammen med studentene fått fordype oss i et tema som er kjempeaktuelt og som bare vil bli viktigere og viktigere i fremtiden.

------------------

YTRING

Følgende skribenter bytter for tiden på å skrive i Bioingeniørens faste spalte «Ytring»:

• Ida Folvik Adem (30), spesialbioingeniør ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
• Lars Gunnar Landrø (52), instituttleder, Institutt for bioingeniørfag, NTNU
• Cathrine Berget Bottolfs (48), bioingeniør og laboratoriekonsulent Noklus, Vestre Viken