Lønn i himmelen eller lønn som fortjent?

Av Merete Liset, overbioingeniør ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), avdelingsstyremedlem i NITO Troms og leder av lokalt avtaleutvalg for NITO Spekter

I 1998 fusjonerte Norsk Bioingeniørforbund (NOBI) med NITO. Vi trodde på større tyngde både i forhandlinger og i den offentlige debatten.

Så hvordan har det gått med oss, i jakten på det korrekte svaret til rett pasient innen kortest mulig tid? Der vi sammen med bioingeniører i Delta og Fagforbundet gjør lik jobb, men til ulik pris, fordi de raste forbi oss i lønnskarusellen. I Delta får en bioingeniør med ti års ansiennitet 73 000 kroner mer i året enn NITO-bioingeniøren med samme ansiennitet.

På en av seksjonene ved Diagnostisk klinikk på UNN ville 88 prosent av bioingeniørene gått opp i lønn ved å bli medlem av Delta.

Hvordan er det mulig? Er ikke 20 år i NITO nok «over tid» til å få mer valuta for jobben? Hvor mye lenger skal vi vente?

Lite til lokale forhandlinger

Modellen NITO bruker i lønnsforhandlinger er basert på lokal lønnsdannelse og lokale forhandlinger, kombinert med sentrale fremforhandlede minstelønnsstiger for organisasjoner vi konkurrer med.

Innenfor bachelorutdanningene i helse ligger det ikke store summer i lønnsdannelse, og det blir derfor lite til lokale forhandlinger. Avdelinger med lav lønnsmasse får færre kroner ved pro rata fordeling.

Vi har ikke mye handlingsrom når alle oppgjør ender opp på samme prosent som frontfagene, kanskje en til to hundredels desimal bedre, hvis vi er heldige.

Hvilke kriterier legges så til grunn for lokale forhandlinger?

• Arbeids- og ansvarsområde: Her blir deler av potten brukt til å heve ansatte som egentlig burde ha vært gitt høyere lønn utenom oppgjør.
• Jobbutførelse og personlige egenskaper: Personlige egenskaper vil alltid påvirke jobbutførelsen.
• Kompetanse: En stor utfordring er at kompetanse er ferskvare, fordi den teknologiske utviklingen går så fort, samtidig som vi ikke får reise på kurs fordi arbeidsgiver ikke har økonomi til det.
• Lønnsnivå og markedssituasjon: Mellomledere sliter med å lønne over minstelønnsplassering, selv i tider der det er utfordrende å få kvalifiserte søkere til stillingen.
• Lønnsutvikling: Mellomledere vil gjerne rette opp i utilsikta lønnsforskjeller, men opplever utfordringer med å velge hvem og hva som skal prioriteres, fordi det har opparbeidet seg for mange og for store lønnsforskjeller innad i avdelinger, samt mellom avdelinger.

Ikke attraktive?

Vi kan dessuten ikke argumentere med bedriftens produktivitet. Vi skal ikke gjøre profitt på våre pasienter. Jobber vi for effektivt, øker driftsutgiftene slik at tallene blir røde. Vi har også utfordringer med takstsystemet for å få tilbakebetalt analysekostnader. Skulle helseforetakenes økonomi bli lagt til grunn i oppgjørene, burde vi hatt lønnsnedgang.

Vi blir heller ikke mer attraktive, målt i kroner, selv om arbeidsgivere til tider sliter med å få kvalifiserte søkere. Vi opplever at søkere med kun vitnemål fra videregående skole kan søke på bioingeniørstillinger. Når en som ikke er bioingeniør kan bli ansatt for å gjøre de samme oppgavene som oss, gir det signaler om at vår kompetanse ikke er unik. Det undergraver vår attraktivitet på arbeidsmarkedet, noe som er veldig uheldig.

Jeg klarer ikke tie lenger

NITO ønsker medlemsvekst. Medlemsantallet er nesten doblet siden fusjonen, og vi er stolte av at vi fortsatt vokser i en tid der organisasjonsprosenten i Norge er under 50 prosent. Nå står vi foran en stor utfordring: Hvordan skal vi klare å «selge» NITO til bioingeniørstudentene?

Vi bør ikke oversees i lønnsdebatten, selv om vi ikke roper høyest. Det er på tide at både NITO og arbeidsgiverne slår et slag for oss. Vi er en viktig arbeidsgruppe som arbeidsgiver ikke kan miste.

Det viktigste av alt er at organisasjonstilhørighet ikke skal være lønnsdiskriminerende.

Hvor mye lenger skal vi vente på bedre lønnsuttelling? Er det ikke på tide at NITO erkjenner at forhandlingsmodellen ikke fungerer for oss? Hvor stor misnøye skal vokse frem og hvor mange medlemmer skal vi miste før vi skifter kurs? En sentral forhandlingsmodell innenfor Helse i NITO bør ikke være uprøvd.

Jeg er en stolt bioingeniør med over 20 års ansiennitet i fagfeltet mitt. Jeg er også glad i NITO med alle sine flotte mennesker. Men jeg klarer ikke å tie lengre. Jeg vil gjerne bidra til å skape en forskjell.